Å identifisere en gepard.

Under the Hollingworth Conference for the Highly Gifted i  1992, holdt Stephanie S. Tolan en tale, og i den kom hun med en veldig god sammenligning. Hun brukte geparden som et bilde på de høyt begavede barna. Jeg synes dette var en meget god sammenligning, så jeg vil gjerne formidle den til flere. Stephanie S. Tolan har faktisk to meget gode poeng i sammenligningen sin. Den ene går på identifikasjon av geparden eller de høyt begavede barna, den andre går på forholdet mellom geparden og løvene eller forholdet mellom de høyt begavede barna og deres jevnaldrende og omgivelsene rundt dem.  Litt omskrevet, men mest oversatt, her har dere del 1: Å identifisere en gepard.

Geparden, Acinonyx jubatus, er det raskeste pattedyret på jorda.  Når vi tenker på ordet gepard, så tenker vi fart. Den er et imponerende skue, og det er lett å kjenne igjen et dyr som løper i  110 km/t. Ettersom det bare er geparden som kan løpe så fort, så vet man at dersom man ser konturene av et dyr som løper i 110 km/t, ja så er det en gepard. Ingen andre dyr kan løpe så fort!  Nå er 110 km/t  toppfarten til geparden, men selv ikke en gepard holder toppfart hele tiden.

Av utseende er geparden lett gjenkjennelig dersom man først vet hvordan den ser ut. Den er et kattedyr med gylden brun pels med svarte, runde flekker som en leopard, men har en markert svart flekk som ligner en utdratt tåre i bakkant av øynene, og en svart stripe fremover fra øynene langs snuten.  Den har et lite hode, smal kropp med lange bakbein. Den er bygd for fart.  Hovedføden til geparden er antiloper, som også er utmerkede løpere. Byttedyret er ikke så stort at må nedkjempes, det holder å løpe det ned. En gepard er lagd for å løpe og har behov for å løpe.

Hva skal til for at geparden skal nå toppfarten sin? Riktignok kan man si at den er lagd for å løpe, og at den trenger det for å få mat, men ikke alle geparder løper i 110 km/t. Det er bare voksne geparder som løper så fort. Det er dessuten bare friske, uthvilte dyr som klarer det. Toppfarten krever arealer til fart og trening, og kanskje viktigst av alt, geparden må være sulten om den skal orke å løpe og det må være antiloper å løpe etter.

Setter man en gepard i en innhegning vil den kanskje gå rolig rundt eller kaste seg mot gjerdet i frustrasjon, men den vil ikke løpe i 110 km/t.

Her kommer en del spørsmål av den mer filosofiske sorten:

Er det fremdeles en gepard man har i innhegningen dersom… den bare har kaniner å løpe etter? En gepard som løper etter kaniner løper ikke i 110 km/t.Gjorde den det, ville den løpe forbi byttet sitt og forbli sulten. Den kunne kanskje løpe for moro skyld eller for trening, men den ville bare løpe akkurat fort nok for å fange kaninene.

Er den fremdeles en gepard dersom… den ble servert dødt kjøtt eller tørrfôr? En gepard som får servert tørrfôr vil kanskje ikke løpe i det hele tatt.

Er den fremdeles en gepard dersom… den blir syk eller har ødelagt det ene beinet sitt? En gepard med ødelagt bein vil kanskje ikke gå i det hele tatt.

Er den fremdeles en gepard dersom… den bare var 6 uker gammel? En gepardunge kan ennå ikke løpe i 110 km/t.

Er den da bare en potensiell gepard?

Dersom skolesystemet bare definerer begavelse eller talent ut fra adferd, oppnådde mål,  eller karakterer vil de verken kunne identifisere de høyt begavede barna eller gi disse barna det de trenger mer enn en dyrepark vil kunne gjenkjenne en gepard og gi den rett stell og muligheter om den bare målte den ut fra farten!

Når geparden løper i 110km/t, så er det ikke for å oppnå å bli en gepard. Selv om den er i stand til å gjøre noe ingen annen katt, eller annet pattedyr for den del, kan så er dette vanlig  å gjøre for en gepard!

På samme måte som geparder, er høyt begavede barn lette å identifisere. Dersom et barn ligger flere år foran sine jevnaldrende i å passere utviklingstrinnene, først måneder foran som spedbarn, senere år foran fra 2 års alder, for eksempel gjennom å lese i 3 års alderen eller gjennom å regne matematikk for mellomtrinnet før skolestart, så kan man med stor sikkerhet si at barnet er høyt begavet.  Dette er ikke noe barnet gjør, men noe hun er. Dette er vanlig ut fra barnets biologiske design og hennes mentale kapasitet. Et barn som beskrevet overfor har fått lov å utfolde seg, hatt tilgang på bøker, fått lov å spørre og fått svar på spørsmålene sine. Hun har hatt rom å «løpe» på, og hun har hatt noe å løpe etter. Barnet er friskt og hun har ikke blitt vingeklippet. Man trenger ikke mye kunnskap om høyt begavede barn for å identifisere dette barnet som høyt begavet.

Beklageligvis er mange skoler for barna det dyrehagen er for geparden. Barna er satt i mentale innhegninger, uten rom for barnets mentale evner til å utfolde seg. Mange høyt begavede barn sitter i klasserommet som en del kattedyr gjør i dyrehagen, stille og med tomt blikk. Noen, ute av stand til å motstå trykket på innsiden rusler rundt og gjør utfall mot dyrepasserne, flekker tenner og kaster seg mot gjerdet inntil de skader seg selv eller andre. Bytt ut dyrepasserne  med lærere og assistenter og gjerdet med klasserommet, se hva du får.

En dyrehage kan ha store arealer tilgjengelig for gepardene. Skolene kan ha større takhøyde og tilpasset undervisning innen klasserammene. En dyrehage som har store arealer, vil likevel ikke sulte geparden og servere levende antiloper som trigger den til å sette toppfart. Skolen, selv med tilpasset undervisning i klassen, vil ikke servere de høyt begavede barna mer enn «kaniner». Uten spesialundervisning vil skolene bare tilby de høyt begavede barna tørrfôr i rikelige mengder som ikke krever noen egeninnsats. Noen barn vil rett og slett nekte å ta til seg denne uinteressante, døde næringen.

For å utvikle seg ut over det fysiske, så må geparden lære en strategi for hvordan å fange antilopen. Den må ha tilgang på antiloper å fange, den må ha store arealer å løpe på og den må ha en rollemodell som viser den hvordan den skal gjøre det. Uten veiledning og øvelse vil den aldri greie verken å løpe i 110 km/t eller fange bytte. På samme måte vil ikke et høyt begavet barn kunne nå sitt potensiale uten stort nok rom (her store nok mentale utfordringer), tilgang på bytte (her kunnskap) og en rollemodell (her lærer med kunnskap om høyt begavede barn og som selv er på høyt begavet).

Jeg vil rette en stor takk til Stephanie S. Tolan for denne gode metaforen! Håper flere får glede av den. Vil du lese hele talen hennes, på engelsk, så finner du den i linken øverst. Se også på nettsiden hennes, der ligger det flere gode artikler.

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: