Der er flere tanker som har slått meg, som jeg ønsker å dele. Jeg har arbeidet med folk med Downs syndrom og autisme og andre diagnoser innen austismespektret, vært på foredrag med Pelle Sandstrak og hørt han fortelle om Mr. Tourette og jag og jeg har fulgt med på Carly Fleischmann, ei jente fra Canada, autist uten språk, som gjennom farens iherdige kamp kom ut med sin stemme. Jeg har også fulgt litt med på Stephen Hawking og da jeg var liten kjente jeg ei blind jente som var noen år eldre enn meg. Og nå tenker du kanskje, «Jaha, og hvor vil du med dette?» Jeg vil belyse litt hva intelligens er og ikke minst hva som ikke er en del av begrepet intelligens.
Mensa skriver dette om intelligens:
Intelligens er, men ikke begrenset til, evnen til å tilegne seg og analysere informasjon. Dette innebærer spatial orientering, verbale og språklige evner, allmennkunnskap, hurtighet, arbeidsminne, evne til å forstå verden og samfunnet en lever i. Alle disse egenskapene har sterk sammenheng med hverandre, kalt «g».
Det er ikke bare en gang jeg har hørt enten som førsteperson eller gjenfortalt som andreperson omtrent følgende: » Hun/han kan jo ikke være så smart (som du sier/tror/tenker/påstår), for han/hun:
- skriver ikke pent nok
- leser ikke fort nok
- kan ikke knyte skoene sine
- bruker lang tid på å kle på seg
- svarer ikke på spørsmål (skriftlig som f.eks oppgaver eller muntlig)
- oppfører seg unormalt
- unngår øyekontakt når vi snakker sammen
- er ukonsentrert
- bruker for lang tid på oppgavene
- kommer ikke i gang med oppgavene
- har problemer med å uttale flere bokstaver tydelig
- snakker utydelig
- ser ikke så intelligent ut
«Stephen William Hawking (født 8.januar i Owford, Storbritannia) er en britisk fysiker og matematiker ved universitetet i Cambridge. Hawking lider av amyotrofisk lateralsklerose, en sykdom som binder ham til rullestolen og har tatt fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeider derfor med en spesiell språkcomputer som blir styrt av Hawkings øyne og enkelte muskler i ansiktet. Dette setter ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer. Han er særlig kjent for sine arbeider om sorte hull og for å forbinde den generelle relativitetsteorien med kvantemekanikken.»
I dag er Stephen Hawking i ferd med å miste evnen til å kommunisere med omverdenen. Hva om han ikke hadde klart det før heller, hva om sykdommen hadde brutt ut på et tidligere stadium i livet? Hva hadde vi da trodd og tenkt om mannen i rullestolen? Under bilde av Hawking fra 2008 under et foredrag, holdt fra rullestol og computer.
Jeg har vært på et fantastisk foredrag av Pelle Sandstrak kalt Mr. Tourette och jag. Mannen er norsk, bosatt i Sverige, han har Tourettes syndrom, men dette var ikke noen kjent diagnose i Norge da han vokste opp.
Sakset fra Cappelens sider, sammen med omtalen av boka «Mr. Tourette og jeg»
Pelle Sandstrak lider av Touretts syndrom. Han har vokst opp i Nord-Trøndelag, men er bosatt i Sverige, der han omsider fikk hjelp til å bli så frisk som han vil være. Fri for sine invalidiserende ritualer. I dag er han en prisbelønnet foredragsholder, skuespiller, regissør, skribent og forfatter. Boken hans, som kom på norsk i fjor, har fått mye oppmerksomhet. Nå foreligger den i pocketutgave. Pelle selv har reist rundt i store deler av landet med sitt ”stand up-foredrag” med bakgrunn i hans spesielle historie. Lørdag kan hele Norge se og høre ham i Viggo på lørdag på NRK1.
Kort om Pelle Sandstraks historie:
Impulsiv oppførsel kombinert med uventede lyder og avanserte og invalidiserende ritualer styrer Pelles liv helt fra barndommen i Nord-Trøndelag. Familien søker hjelp overalt, men ingen kan gi noen forklaring. Likevel klarer Pelle seg gjennom ungdomsårene. Han har drag på damer og er god til å spille ishockey. Selv føler han seg som en jubelidiot. Situasjonen forverrer seg i ungdomsårene. Pelle lever i et bilvrak, han slutter å vaske seg og han faller utenfor i alle sammenhenger. Rett før han havner på glattcella for narkotikabesittelse hører han en svensk professor snakke om Tourette på radioen. Pelle blir stiv av sinne og myk av glede – finnes det flere som ham? Ti år senere er Pelle frisk. Så frisk som han vil bli.
Han var voksen, narkoman og så langt nede man kan komme før han begynte på veien opp igjen. Han snakket om å være forstyrret + som en hedersbetegnelse på de som turte gjøre noe uventet, noe impulsivt og noe så enkelt som å se mennesker. Pelle er uten tvil et høyt begavet menneske og han var et høyt begavet barn som ingen så, de så bare ticsene og adferden. Hva var det de så og hva er det vi ser på scenen i dag? Ikke det samme, for vi ser med ulike øyne. Vi som har sett Pelle i dag har sett en som får være herre over eget liv, som han sier det selv, Mr.Tourette och jag. Touretten er en del av han, det er en del av det som gjør han til Pelle Standstrak. Da han omsider ble diagnostisert av en svensk professor fikk han høre at han var 97% funksjonshemmet og at det var 3% håp. Kanskje ikke det beste utgangspunktet, men 97 % er ikke 100%! Pelle snakker også om lyder, lukter, detaljer, farger, sanseinntrykk som blir så sterke og mange. Han snakket om at det bobler på innsiden, som små vulkaner eller varme kilder, en evig kroppslig fornemmelse, sensoriske tics. Tics er som nys, de må ut. Noen lukter eller lyder skaper ro – andre trigger tics og anspenthet. Både det kjedelige og det morsomme kan utløse tics. Overfølsomhet og det å bli overveldet av sanseinntrykk er også noe mange HB-barn kjenner på uten at det utløser tics riktignok. Pelles tics så de, men jeg lurer på om det var mange som tenkte på gutten som høyt begavet. Det tar ikke mange minuttene før man ser mannen, men gjorde de det da han var barn, og ikke minst gjorde han selv det? Han kom med ganske konkrete punkter for hvordan møte en med Tourette » Hvordan skal lærere, psykologer, kuratorer og andre møte sånne som meg? Ved å ta fram galskapen i seg! Gi respons på samme nivå. Møtes du med en grimase – gjør grimaser tilbake! Bryt handlingskjeder, tenk som touretteren – bli med på den ”magiske logikken”, spinn med på tankene. Til lærerne sa han: Vær nærværende, vær interessert, spør ”Hva gjør du?” istedenfor å be personen om å la vær». Dette mener jeg er hvordan man som lærer bør angripe enhver situasjon man ikke umiddelbart forstår, om barnet er høyt begavet, har Tourette eller evt begge deler, eller om eleven rett og slett er høyst normal. Pelle Sandstrak har også vært på Skavlan 17.02.2012. Det skal også lages film om Pelles liv, når den kommer vet jeg ikke, men den skal jeg se! I dag er Pelle så frisk som kan har lyst til å bli, for 100% frisk vil han ikke bli – da er det jo igjen 0% håp!
Igjen, hvor vil jeg? Hva er det som gjør at vi kan si at en person er intelligent? Vil en person som har blitt undervurdert og misforstått gjennom kanskje flere tiår prestere godt på en IQ-test? Hva tror en oppgående person med Downs om seg selv? Vil hun eller han tro at de er like intelligente som mannen i gata? Og kan man anta at en som ikke jevnlig får høre at den er mentalt tilbakestående skal klare å reise seg under en IQ-test og dermed få vist sitt potensiale akkurat da? Hvilke vekstvilkår gir man denne hjernen fra den er liten? Jeg fortsetter til Carly, hvilke vekstvilkår har en person som henne, som er innesperret i en kropp uten stemme, en kropp som ikke lystrer, men som tar inn alt. Jeg tenker at jeg ville sprukket, som en ballong som blir blåst opp og blåst opp inntil membranen bare er et molekyllag tykt og som dermed plutselig ikke makter å holde på trykket innenfor. I det ballongen revner skapes det et kaotisk trykkfall som skaper et kraftig smell. Jeg tenker jeg hadde gått til grunne om ikke stemmen min kom ut. Pelle Sandstrak slapp stemmen ut, men han ble verken sett eller hørt likevel (vel, nå blir han både sett og hørt, men ikke som barn og som ungdom). Hans unormale oppførsel kamuflerte den kloke mannen inni.Hva er normalt og er normalt et mål? Han treffer spikeren på hodet, tenker jeg. I en vanlig klasse, ville kanskje ikke verken den blinde jenta fra barndommen, det normalt intelligente Downsbarnet, Pelle med Touretten eller autisten Carly blitt sett for sin intelligens, men blitt kraftig undervurdert. På en ordinær WISC-test ville verken den blinde jenta fra barndommen min, en normalt intelligent person med Downs, autisten Carly eller Pelle Sandstrak scoret høyt, og hvorfor ikke? Fordi de ikke passer inn i normalen – det er ikke intelligensen deres det er noe galt med, det er målemetodene våre og våre fordommer og myter. For er intelligens avhengig av synet? Er den avhengig av fysiske begrensinger? Er hva legger vi i verbale evner? Er det den stemmen vi kan høre eller er det den indre stemmen vi da måler, og den kan ikke måles i desibel. Carly dukket opp med sin stemme, Stephen Hawking mister snart sin, men har noen av dem endret sin intelligens av den grunn? Dette er ekstreme tilfeller av asynkron utvikling og lærevansker, men kan det hjelpe oss til å få øynene opp for mindre ekstreme varianter av både asynkron utvikling og lærevansker? Høyt begavede kan ha lese-og skrivevansker, de kan ha konsentrasjonsvansker, være fire år foran kognitivt, men utførende ligge på aldersnittet sitt. Intelligent er noe man er, IQ er et øyeblikks minimumsmål på denne evnen. En gepard er en gepard også om den er bedøvd med en bedøvelsespil, er barbert, er påkledd en løvepels eller er malt svart. Den er til og med en gepard om den har gjemt seg slik at den ikke synes. Den er bare vanskeligere å identifisere. Vi må som foreldre, lærere og medmennesker se forbi innpakningen og heller studere både innholdet og bruksanvisningen.
Fra en annen planet 