Hvorfor løper Jakob (11) så fort?

I dag 9. mars 2012 ble denne artikkelen publisert på Aftenpostens nettsider «Hvorfor løper Jakob (11) så fort?«. En 11 år gammel gutt løper raskere enn de fleste gutter på sin alder. Faktisk løper han 1500 meter like raskt som landets raskeste 13-14-åringer. 10 år gammel løp han 8 km på 29.56. Dette er jo imponerende!  «Utrolig imponerende!» sier professor Eystein Enoksen ved Norges idrettshøyskole.

11 år gamle Jakob Ingebritsten løper så fort at han blir forsket på.

Jeg synes dette er spennende, for Jakob løper jo fascinerende fort til så ung å være, men det er ikke det som får meg til å skrive om denne artikkelen her på bloggen.  Hva om Jakob ikke hadde løpt fort, men heller hadde tenkt fort, eller bedre eller bredt, regnet, skrevet eller snakket tidlig, komplisert? Hadde han da blitt forsket på?  Tenk om denne artikkelen hadde handlet om Olav (11) som scoret så høyt på en IQ-test at han gjorde det like bra som landets beste 13-14-åringer. Tenk om en professor i psykologi eller pedagogikk hadde uttalt at dette var «Utrolig imponerende» og best seg for å forske på gutten.

Jakob har alltid løpt og synes det er noe av det morsomste han vet. Det er lenge siden han løp fra jevngamle kamerater når de lekte i gaten, på trening får han bryne seg mot de litt eldre guttene.

 

Hva om vi skriver dette litt om?

«Olav (11) har alltid tenkt (evt. regnet, skrevet, snakket etc) og synes det er noe av det mest morsomme han vet. Det er lenge siden han snakket over hodet (tenkte, regnet, skrev etc.) på jevnaldrende kamerater når de lekte i gata. På skolen får han bryne seg mot de litt endre barna.» Ville Aftenposten ha skrevet det sånn uten videre? Hadde man ikke da tenkt at dette kunne virke fornærmende på Olavs jevnaldrende?

Arv og miljø er tema som ofte blir debattert, både i dagliglivet og i forskningsverden. Men hvor mye betyr det ene i forhold til det andre når vi snakker om utholdenhetsidrett?

– Både arv og miljø spiller en rolle. Det er ingen som blir verdensmester uten de rette genetiske forutsetningene, men det er heller ingen som blir toppidrettsutøver uten å trene mye og riktig, sier Tjelta, som ikke kan svare på hvor mye av en idrettsutøvers prestasjoner som kan tilskrives arv og hvor mye som er et resultat av trening.

Her er vi inne på noe viktig. Det er akkurat det samme for intelligens som for utholdenhetsidrett her. Man blir ikke høyt begavet uten de rette genetiske forutsetningene, men det er heller INGEN som blir forsker, oppfinner, medisiner, astrofysiker, astronaut, lærer, professor, pilot, kunstner osv. uten å trene mye og RIKTIG. Og som for idrettsutøverens prestasjoner, så er den høyt begavedes PRESTASJONER vanskelig å prosentvis fordele hva som kommer av arv og hva som kommer av trening. Man kan ikke trene opp intelligensen nevneverdig, men stress, redsel,  matmangel og angst kan redusere den slik at man aldri når det potensialet som var det ved fødselen. I tillegg vil mange aldri oppdage at de bringer med seg en slik arv, de tror rett og slett ikke de er særlig smarte.

Hva om de andre barna i gata og foreldrene deres hadde ledd av Jakob for at han løp så raskt? Hva om de sa «Jakob og foreldrene hans tror han kan løpe fortere enn dere, hva tror de at de er? Hva om gymlæreren til Jakob bad han løpe mindre på fritiden så han ikke løp så mye fortere enn sine klassekamerater? Hva om de skulle løpe 1 km gymtimen, ville gymlæreren be Jakob løpe sammen med de andre? Klassen var på et stadion og skulle ha gymtime, hva om assistenten  løp bakerst med to utrente og han med et fysisk handikap og så måtte resten, inklusive Jakob, holde følge med gymlæreren i et tempo som passet «alle» rundt banen, hele gymtimen. Hva om gymlæreren da sa til Jakob at dersom han var flink å løpe akkurat i riktig fart, så kunne han få springe en liten runde litt fortere i lekse, men ikke veldig fort da, bare så fort som de raskeste 12-åringene, ellers kunne han løpe feil? Hva om gymlæreren, på konferansetimen, sa til Jakobs foreldre at han ikke trodde Jakob var så flink som de skulle ha det til, for en gang så løp Jakob bare så fort som 12-åringene, og han hadde et feilsteg, der ved rundingen, de måtte slutte å presse gutten til å løpe og at hastighet tross alt bare var et tall. Kanskje la han til at de ikke måtte tro at gutten deres løp fortere enn andre barn, for alle barn løper fort! Jeg skal stoppe der, for dere har tatt poenget for lengst.

Ingen vil stoppe Jakob, og hvorfor skulle de? Det er ingen grunn til det, gutten elsker å løpe, han lykkes, han har det morsomt, han får følge seg selv, får speile seg i andre som løper som han. Han er en lykkelig gutt! Ingenting er bedre, ingen vil ta fra Jakob denne lykken. Heia Jakob, sier jeg! Hvorfor skal da ikke barn som har sine talenter i annet enn sport og musikk få lov å være flinke, få lov til og lykkes, få speile seg i andre på sitt nivå og applauderes frem?

Hva om noen forskere til og med ville stille seg spørsmålet «Hvorfor skårer Olav så høyt på denne IQ-testen?»

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

7 comments

  1. snow

    «Kanskje la han til at de ikke måtte tro at gutten deres løp fortere enn andre barn, for alle barn løper fort!»
    Jeg ler høyt. Du har gjort det igjen 😀

  2. Anonym

    Så artig å se hvordan du setter ord på akkurat det jeg tenkte da jeg leste avisartikkelen. Og så går du enda litt lenger enn det hodet mitt turte. Måtte lese for mannen min, og han syntes du tok hele problemstillingen fullstendig på kornet. Selv om masse er kjent for meg fra før, lærer jeg masse av å lese bloggen. Du er så flink å bruke bilder og sammenlikninger, og å forklare vanskelige ting på en måte som gjør det hele så mye mer håndgripelig. Fortsett skrivingen!

    Hilde

    • Takk for fine tilbakemeldinger og takk for kommentar. Det er mange som leser seg jeg, men få som skriver og kommenterer. Akkurat som forventet akkurat det, så jeg fortsetter å skrive. Å se at det betyr noe for leseren, og spre kunnskap om tema, det er det viktige her. Det er mange som går alene med tankene sine, og som ikke får til å sette ord på dem. Kanskje kan jeg være til litt hjelp. I det minste som den som drar ut proppen i et litt for fullt badekar 😉

  3. Mari Raaen

    Utrolig god sagt, lærer så mye av denne bloggen. Du er FANTASTISK med ord! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: