Small Poppies


En av de beste artiklene jeg har lest om høyt begavede barn og deres hverdag er denne «Small Poppies: Highly gifted children in the early years» av Miraca Gross (1999). Klippet fra UNSW (University of New South Wales, Australia):

Dr Miraca U. M. Gross is Professor of Gifted Education in UNSW’s School of Education as well as Director of GERRIC. She is recognised nationally and internationally as a leading authority on the education of gifted and talented students.

Gross skriver om utviklingen og behovene til høyt begavede barn fra spedbarnsstadiet til førskoleårene.En del barn viser tidlig modning og vil være i utakt med sine jevnaldrende allerede fra fødselen av. Hvordan identifiserer man disse barna og hva gjør man for dem, er spørsmål hun diskuterer.

Hvorfor «Small poppies?» Mirace Gross tar oss først med tilbake til Skottland hvor hun er født og beskriver en tur hun hadde sammen med sin mor til Princes Street Gardens ved Edinburg slott. Hun var ikke mer enn tre, fire år, men husker enda gartneren som klippet av hodene på de tulipanene som var høyere enn de andre, slik at de stod naken igjen med bare blad og stilk, på linje med de andre. Hun reagerte på dette, og spurte moren hvorfor gartneren klippet de høye og moren svarte » Han vil gjøre den like store, kjære, så de ser ryddigere ut. Men jeg tror ikke det er det som som skaper en hage, gjør du?»

Etter å ha arbeidet som lærer for høyt begavede barn har hun merket seg at dette også skjer med barn i skolen. Barn som passerer de kjente utviklingstrinnene raskere enn normalen og som ligger på et annet nivå enn sine jevnaldrende, de utfordrer likhetsprinsippet. Noen lærere føler seg truet av dem, hun sier at få av oss, altså lærerne, klarer å forholde seg upåvirket av et barn som har den samme eller større evne til å lære enn læreren selv. De er kanskje hva vi ønsker å være, men som vi ikke er. Noen lærere lar seg irritere, alt hadde vært enklere om barna var på et mer jevnt nivå. Den vanligste løsningen er å holde de tilbake, bremse dem og holde dem i samme tempo som resten av klassen. Dette er så vanlig i Australia at det har fått et eget begrep: «Cutting down the tall poppies».

En poppie, er en valmue, og uttrykket stammer visstnok fra en historie om en general som nylig hadde lagt under seg et nytt territorium, men som var usikker på hva han skulle gjøre med de sterke stammelederne i området. Han kunne jo trenge dem, de satt på mye kunnskap om landet, deres velstand og erfaring. På den andre siden var han redd dem, de kunne jo lede folket inn i ett opprør mot han, så kanskje de burde fengsles og ufarliggjøres. Generalen spurte etterhvert sin gamle far, krigsveteranen, om råd. Den gamle mannen tok med seg sin sønn, Generalen, til en valmueåker, og uten å  bruke ord, tok mannen stokken sin og slo blomsterhodene av de høyeste valmuene. Generalen gikk hjem, og stammeledernes hoder falt for sverdet.

Det er et godt bilde, jeg liker bilder og jeg liker denne valmuemetaforen fordi den viser alle valmuene som vakre. Det er viktig å få presisert at vi som kjemper (ja, for det føles slik) for mer kunnskap og bedre forståelse for de høyt begavede barna, vi er ikke ute etter å trykke noen andre ned, fortelle at våre barn er mer verdt enn andre barn eller er bedre mennesker enn andre barn. Jeg synes ikke en person som har en IQ på 100 er mindre verdt enn en med IQ på 130, like lite som jeg synes noe om at mange med IQ under 70 sees på som mindreverdige mennesker. Alle barn har rett til å få være seg selv, bli sett, hørt og møtt for akkurat den de er. Høyt begavede barn har dessverre ikke de samme mulighetene for nettopp dette i den norske hverdagen, om de i barnehage, skole eller SFO. Mens de som sliter, enten på grunn av lav IQ eller på grunn av spesielle lærevansker (og har en IQ innen normalområdet) i stor grad får hjelp, de blir sett, hørt og det følger med ressurser som støtter deres vei mot å nå seg selv, så «klippes» de høyt begavede barna. I stedet for hjelp til læring på deres nivå, så får de heller skader av veien gjennom det offentlige Norge – mangelen på noen å speile seg i gir ofte lavt selvbilde, manglende utfordringer gir aldri mestringsfølelse, motivasjon og lærelysten forsvinner og studieteknikken de har med seg videre er mer å regne for vranglære enn hjelp når høyere studier står for tur.

Tidlig utvikling

Utviklingsforskjeller – tidlig utvikling innen språk, bevegelse og lesing, flere ting langt før normalen tyder på høy intelligens, men en enkelt faktor trenger ikke gjøre det om det er snakk om å være litt foran. Dersom barnet ligger betydelig foran normalen, så kan man regne det som et sikkert tegn på høy intelligens.

Mange av de høyt begavede barna lærer å lese av seg selv før skolestart, noen så tidlig som i 2-3 års alderen og det er også noen ytterst få som leser før dette også. Disse barne lærer seg dette av seg selv, uten noen form for leseopplæring. Dette er et veldig viktig poeng å merke seg for foreldre og lærere, for svært mange foreldre med slike barn blir møtt med skepsis av lærere i skolen og pedagoger i barnehagen. Mange foreldre føler seg ikke trodd på at dette er noe barnet har lært seg selv, og jo yngre barnet er når det begynte å lese, jo større er skepsisen og kritikken de møter.

Et lite barn som leser, snakker eller beveger seg tidligere enn sine jevnaldrende vil bli sett og møtt av både foreldre, pedagoger, familie, familievenner, naboer og fremmede. Når en velmenende dame bøyer seg ned til det lille barnet i vogna, peker på skolene hennes (jente på 1 1/2) og sier med babystemme: «Har du fått deg nye gokkoer?», og jenta  svarer «Nei, det er støvletter». Dama som ikke hadde forventet svar blir overrumplet, tatt på senga og forlater mor og barn brått uten å si noe mer. En annen lignende situasjon, mor og barn sitter på bussen, barnet er fremdeles ikke mer enn halvannet år. Bussen stopper plutselig og alle ser ut. To elger passerer like ved veien. En dame som deler sete med mor og barn peker ut vinduet og sier til barnet » Se på kua!», hvorpå jenta svarer » Det er jo ikke ei ku, det er jo en elg!». Denne dama reiser seg brått opp og finner seg ett nytt sete i bussen lengre fremme. Virkelige hendelser, selvopplevde sådanne. Jeg var både jenta med støvlettene og barnet på bussen. Hakket bedre er det ikke når barnet blir møtt av et nedbøyd og overveldende «Neeeeeeeeeeeeeeeeeei, så kjempeflink du er!!!!» når barnet sier eller gjør noe som det har klart lenge. Når barnet har skrevet navnet sitt siden det var to, så synes de det er litt rart å bli møtt med denne kommentarer når de begynner i 1.klasse og har «klart» å skrive navnet sitt. De små blomsterhodene hadde vokst seg for høye, og ble kappet av.

Små barn som tidlig klarer å bevege seg dit de vil, som klarer å kommunisere det de vil, stiller spørsmål, får svar, spør igjen, de får stimulert intellektet sitt, de får brukt seg og strukket seg. Når de i tillegg knekker lesekoden er en helt ny verden tilgjengelig for dem. En verden som ellers er forbehold de som går på skolen. Når disse små også er svamper etter kunnskap, vil de suge til seg informasjon fra svar, fra bøker, fra refleksjon rundt samtaler. De vil ikke bare være tidlig ute i forhold til sine jevnaldrende, de vil være langt foran, ofte flere år allerede før skolestart.

Omgivelsenes holdninger til svært rask utvikling fysisk og intellektuelt

Physical precocity, such as talent in sport and athletics, is much more readily tolerated than intellectual precocity. Gifted students become aware of this, at surprisingly early ages, and it strongly affects the attitudes and behaviors they adopt with age-peers.

Gross forteller en historie om jenta Emma. Emma var tidlig ute med både bevegelse og tale, og fikk begynne med ridetimer allerede 14 mnd gammel. Da hadde Emma kunnet sitte uten støtte fra hun var 4 måneder gammel, reist seg opp alene 7 måneder gammel og gått ved 11 måneder. 13 måneder gammel hadde hun et ordforråd på over 80 ord og snakket allerede med korte setninger. Ingen holdt henne igjen fysisk, hun fikk lov å ta ridetimer, 18 måneder gammel deltar hun i en ridekonkurranse og kommer på 2. plass i klassen for 3 til 7 åringer. I barnehagen får hun ikke leke med de større ungene, men blir holdt sammen med sine jevnaldrende. Emma liker best å leke leker som de eldste barna leker, hun synes sine jevnaldrende gjør babyting og er ikke interessert i deres lek.  Pedagogene, som ikke har kunnskap om høyt begavede barn er redd akselereasjon vil føre til psykiske vanskeligheter for henne senere, og insisterer på at hun må sosialiseres med sine jevnaldrende.

Emma’s mother believes that Emma has already noticed, and internalized, the different responses to her two areas of talent. «At the riding school,» she says, «it is expected that she should be a gifted rider, and that is exactly how she is behaving. At play-school it is expected that she should be immature, and that is exactly how she is behaving there. She didn’t at first, but her behavior and speech have regressed over the last few months. When she’s with the other kids of her age, she adopts their vocabulary and their speech patterns. When she’s at home with me she speaks normally. She is being taught that it’s okay to stand out physically but that intellectually you have to conform.»

Kan dette overføres fra USA og Australia til norske forhold? Svaret er et ubetinget ja! Samme historie kunne være skrevet med mine egne ord. Jeg kunne beskrevet mine egne barn ved å bytte ut Emma med navnet på barnet og hest med ski. Samme historien, samme resultat. Og de er ikke alene, Emma og mine barn, dette er en vanlig historie som bare endres av hvilke andre interesser barnet har, det være seg hest, ski, fotball, turn eller håndball.

Å legge merke til annerledesheten

Teachers tend to assume that a child who enters school already reading must have been taught to read by her parents, and many teachers resent this. Virtually every child in Gross’s study (Gross, 1992a, 1992b, 1993, 1994) has entered school with the reading skills of children aged seven, eight or older, but where the children’s teachers have commented, to the parents, on this unusual reading advancement, the majority of comments have centered not on the quality of the child’s reading but on the presumed involvement of the parent. Comments such as, «It’s not fair to hothouse her like that», «Let him be a child; he’ll have to grow up soon enough», and «There’s no point in pushing her like that; the others will catch up anyway» are common. It is disturbing to note the frequency with which these critical comments have been made by teachers in the presence of the child.

Dette er også kommentarer som faller i møte mellom førskolelærere og pedagogiske ledere i barnehage og foreldre og mellom lærere og foreldre i grunnskolen i Norge. Dette er så trist at det er til å gråte av. For det første er dette vondt for foreldrene som føler seg mistenkeliggjort og uthengt som dårlige foreldre i møte med pedagogene, gjerne etter første møte med skolen og lærer, for det andre så er dette vondt for barnet som ikke får anerkjennelse og ros for noe de har klart helt selv. Det er jo her rosen burde kommet, ikke når barnet 1.skoledag skriver navnet sitt (som det allerede har gjort som en selvfølge i 2-4 år). Jeg tror ikke lærerne nødvendigvis mener å komme med så krass kritikk, men mange foreldre er allerede litt stresset i forhold til barnets utvikling, og har kanskje allerede følt på manglende forståelse hos personalet i barnehagen og har kanskje en forventning om at skolen skal se barnet deres. Skuffelsen og kritikken føles da voldsom og kan ødelegge et videre samarbeid med foreldrene som kanskje ikke vil fortelle mer om barnet og hvilket nivå det er på. Det er et tap for alle parter.

Å sammenligne seg selv med andre

A highly gifted child of four or five may have already reached a stage of norm-referenced behavior which her age-peers of average ability may not reach till the age of seven or eight.

Hovedgrunnen til at mange kjenner på denne følelsen av å være fra en annen planet enn sine jevnaldrende allerede i barnehagealder. Når de legger merke til ikke bare hva de andre kan og ikke kan, men også hva de andre legger merke til, det er da jeg tror denne følelsen slår inn for fullt.»De andre ser ikke» – er en frase som går igjen i beskrivelsen av de jevnaldrende. Enda verre er det når de kommer på skolen og oppdager at heller ikke «lærerene ser».

However, contrary to popular belief, this awareness of difference rarely leads to conceit or feelings of superiority. Rather, highly gifted children may feel acutely uncomfortable and act swiftly to conform to the social or behavioral norms of their age-group. Emma, as related earlier, has learned to mimic the speech and behavior of her age-peers.

The majority of gifted children enter school with the reading accuracy and comprehension of children several years their senior. However, if the teacher does not recognize this precocity and respond to it appropriately, the gifted young child may stop reading, or deliberately decrease the quality and quantity of her reading after only a few weeks at school.

Jeg har skrevet et eget innlegg om dette tema, for jeg tror akkurat dette en av de viktigste grunnene til at de høyt begavede barna føler at det kommer fra en annen planet enn de andre. Dette er noe man som lærer lett kan se om man vet hva en skal se etter, det holder ofte å stille noen små spørsmål eller rett og slett lytte etter tegn på dette i samtale med barnet eller i diskusjoner i klassen, særlig der samtalen dreier seg inn på rettferdighet, holdninger til moralske spørsmål og konflikter som har oppstått i gruppa. Det er ikke sikkert barnet vil gi seg til kjenne i klassesituasjonen, men i samtale alene med lærer om en hendelse vil man lett kunne merke om barnet ser seg selv eller også de andre.

Lærernes antakelser

I klasserommet møter elevene lærere som ikke ser dem. Ettersom lærerne mangler kompetanse på identifisering av høyt begavede barn, så vil de fort «oppdage» feil elever. Jeg har skrevet et eget innlegg om dette, du kan lese mer om det her – «Myte – lærerne kan se om barnet er høyt begavet eller ei«.

Teacher nomination, used alone, is probably the least effective method of identifying gifted children in the early years of school, and the method most prone to class and cultural bias.

Children identified by teacher nomination alone are, furthermore, likely to come from middle class families within the dominant culture (Ciha et al, 1974; Gross, 1993).

Mens mange av de høyt begavede barna holder seg litt tilbaketrukket og observerende i forhold til nye situasjoner og sosiale settinger. Andre følger gruppa og gjør som de andre, men de fører sjelden an leder gruppa. Det er gruppelederne lærerne ofte tror er de høyt begavede barna. De forveksler de skoleflinke med de høyt begavede barna, og det er ikke nødvendigvis slik at man er skoleflink om man er høyt begavet. Med disse feile antakelsene hos lærerne ligger kanskje ikke forholdene godt til rette for å møte foreldrene som kanskje er av en annen oppfatning angående sine barn.

Foreldrenes antagelser

Research has consistently shown that parents are significantly more successful than teachers in identifying giftedness in the early childhood years (Jacobs, 1971; Ciha, et al, 1974) particularly, as Robinson (1993b) has pointed out, in domains such as the development of speech and movement, and the emergence of reading or literacy, where there are distinctive milestones and where strong normative expectations are held by the community.

Det er jo foreldrene som har fulgt barna på nært hold gjennom de første årene. Når barna kommer på skolen har de allerede passert disse utviklingstrinnene, utviklingen videre går mer gravis etter skolestart, og det vil derfor være vanskelig for lærerne å vite dette dersom de ikke har en god og åpen dialog med foreldrene. Det er derfor det er verdifullt å møte foreldrene med en god porsjon ydmykhet når de forteller om barnas tidlige utvikling.  Er du lærer?  Lytt til foreldrene, og spør om nødvendig om hvordan barnas utvikling frem mot skolestart, og merk deg punktene under som er klare tegn på høy intelligens. Er du forelder? Merk deg konkrete eksempler på punktene under,  å vite hva som er mye foran normalen krever kunnskap om normalen, men kunnskapen om barnet sitter hos foreldrene.

  • utpreget god hukommelse
  • usedvanlig kapasitet for abstrakt tenking og resonnering
  • høyt nivå og mengde på spørsmål
  • intens nysjerrighet
  • lidenskap for læring
  • avansert form for humor og tidlig forståelse og bruk av ironi
  • tidlig og velutviklet språk
  • Tidlig utvikling innen bevegelse,  fin-og grovmotorisk
  • Spontan og selvlært lesing
Et barn trenger ikke vise alle disse trekkene, men dersom flere av trekkene er tydelige og barnet ligger betydelig foran sine jevnaldrende, så har man en ganske sikker identifikasjon av et høyt begavet barn.
Jeg klipper litt fra artikkelen her, for dette viser selve knipsingen av blomsterknoppene, ikke bare av barna, men også av deres foreldre, noe som vil følge barnet of samarbeidet videre:

However, despite the efficiency and effectiveness of parent nomination, parents of the gifted who try to discuss their children’s high abilities with the school are often disbelieved (Ciba et al., 1974; Roedell, 1989; Gross, 1993). Recall Adam who at seven months gave a running commentary on the grocery items in the supermarket. When his mother approached his kindergarten teacher to let her know that Adam was a competent and enthusiastic reader and had been so since the age of 3, she was treated with polite disbelief.

«She smiled at us as if what we had said was a social pleasantry rather than a piece of information that might help her with his education, and we soon found out that this was, indeed, the attitude taken by the kindergarten staff. Matters were complicated by the fact that Adam had already passed through the stage of having to read aloud, and now, preferred to read silently, so when the teachers did notice him poring over a book, they assumed he was simply looking at the pictures» (Gross, 1993, p. 220)

Det er ikke uvanlig å ikke bli trodd, og flere foreldre har fått høre fra lærer at de nok husker feil, det kan ikke stemme at barnet kunne dette så tidlig. Andre får høre at det de forteller ikke er mulig (altså, dere lyver!) og da skal man ha sterk rygg for å fortsette og informere skolen om barna. Et tips i denne artikkelen er å sørge  for dokumentasjon på barnas nivå. Skriv ned, ta bilder, ta video, spar på tegninger, ta lydopptak av samtaler med barna som små og bruk det. Vis det frem, og ha det som en trygghet for at du som forelder faktisk snakker sant.

We recognize that for a child with unusual sporting or athletic ability who longs to fulfil her potential, «the pursuit of happiness» implicitly involves her right to strive to develop her talent to the fullest possible extent. Our bias becomes apparent, how- ever, when the child’s precocity is sited in the cognitive domain. Intellectually gifted young children are much less acceptable to the general and educational community than are their physically gifted age-peers, and their efforts to develop their talents are too often greeted with apathy, lack of understanding, or open hostility. It is time that we acknowledged and addressed this bias so that all our small poppies may lift their heads to the sky.

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

One comment

  1. Tilbaketråkk: “Glupinger får spesialbehandling!” « Fra en annen planet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: