Feildiagnostisering – et utbredt problem: Høy IQ forveksles med ADHD og Asperger

Jeg kom over denne i dag, på Great Potensial Press sin blogg.  Joan Freeman, en profilert britisk psykolog og en viktig bidragsyter innen feltet høyt begavede, uttaler følgende over e-post til Great Potensial Press:

Gifted Education and Misdiagnosis Are Hot Topics Worldwide

In a message dated 2/7/2012 11:57:22 A.M. US Mountain Standard Time, joan@joanfreeman.com writes:

I’m running a thriving private practice for young gifted children.
From far away across the Atlantic ocean in the UK, I can confirm (if
subjectively) that I am seeing more and more children diagnosed as
having some form of Aspergers/ADHD.

These diagnoses are for the reasons that Jim Webb outlines. But over
here it is not the pediatricians who make those pronouncements, rather
it is the teachers.  Nursery teachers in particular.  I can only guess
that it lets them off the hook if they feel they cannot cope.  It is
almost fashionable.  But it really upsets parents.  It seems to me
that virtually all such diagnoses are wrong and I spend time
reassuring parents to their great relief.

Prof. Joan Freeman
London

Dette føyer seg inn i en rekke innspill rundt dette med diagnose. Det er sikkert noen høyt begavede som også har Asperger og ADHD, men feildiagnostisering er noe vi bør være særlig oppmerksomme på, både foreldre og lærere. Det er ikke uvanlig at det er lærer som ut fra oppførselen til barnet i klasserommet som først tenker i retning Asperger ( autismespekteret generelt) og ADHD, og ikke foreldrene. Jeg tenker at dette er det viktig å merke seg – kanskje er det slik at sjansen for feildiagnostisering er større dersom det er lærer som tar opp tema? Dersom barnet fungerer fint i andre sammenhenger er det kanskje ikke grunnlag for bekymring hos foreldrene, mens adferden i skolen leder lærer inn på tanken og ut fra adferden på skolen vil også foreldrene si seg enig i at dette skal utredes?

Dersom barnet fungerer fint i andre sammenhenger enn skole og barnehage, så burde kanskje varsellampen blinke? Enn så lenge det er like kjennetegn på disse diagnosene og adferden som mange høyt begavede barn har i klasserommet og i sosialt samspill med sine jevnaldrende, så må man være ekstra påpasselige med å vurdere andre årsaker til adferden enn diagnoser. Medisineringen virker sier noen, men kan det være at nedsløving og det at barnet får vite at det er noe «feil» med det er med på å dempe jeg-et, dempe kjedsomheten, kanskje litt som narkotika. Det er dessverre slik at høyt begavede har en økt risiko for å begynne med narkotika enn andre. Kanskje virker det likt, det blir en flukt fra dem selv og annerledesheten. Det er jo mange som har ADHD og Asperger og det er mer stuereint å si at «jeg har ADHD» og «Jeg har asperger» enn «jeg er bare svært intelligent».

For mange vil en diagnose være et slags karakterdrap, for det man sier er «feil» er nettopp de egenskapene som gjør en til nettopp den en er. Når selve jeg-et blir stemplet som «feil», så er vi på villspor. Her sakset fra The Rocamora School

Gifted individuals face many challenges. One of them may be in getting correctly identified by psychotherapists and others as gifted.

It’s well known among researchers of the gifted, talented and creative that these individuals exhibit greater intensity and increased levels of emotional, imaginational, intellectual, sensual and psychomotor excitability and that this is a normal pattern of development. It is because these gifted children and adults have a finely tuned psychological structure and an organized awareness that they experience all of life differently and more Intensely than those around them.

These characteristics, however, are frequently perceived by psychotherapists and others as evidence of a mental disturbance because most of the population lacks accurate information about the special characteristics of gifted individuals, couples and families. Most people don’t know that what is considered normal for the gifted is most often labeled as neurosis in the general population and as a result, the gifted are personally and emotionally vulnerable to a variety of unique relationship difficulties at home, work, school and in the community.

Since the gifted function with relatively high levels of intensity and sensitivity, when they seek therapy they are frequently misdiagnosed because therapists receive no specialized training in the identification and treatment of persons who have advanced and complex patterns of development.

Hva kan være konsekvensene av feildiagnostisering?

  • feilslått rådgivning og veiledning med tanke på å normalisere den høyt begavede. Dette er jo dømt til å mislykkes. En kan jo ikke endre personligheten til et menneske.
  • medisinering mot «symptomer på høy intelligens» – kan man medisineres til lavere intelligens? Kanskje, men det er vel ikke tiltenkt eller?
  • Nøytralisering og passivisering av lidenskapen og intensiteten mange høyt begavede har inni seg
  • Når det man trenger er en som forstår, en psykolog som kan hjelpe deg til å forstå seg selv (noe som kan være vanskelig for mange høyt begavede barn – f.eks.: Hvordan forstå at man er som en 10-åring inni hodet, når kroppen ser ut som om den er 5 år og alderen siden fødsel er 6 år?), så vil en i stedet for hjelp heller få nok et problem. En høyt begavet har altså mindre sjanse enn andre for å få den hjelpen han eller hun trenger i møte med psykiatrien fordi også her er det mange som ikke har kunnskap nok om den høyest intelligente delen av befolkningen.
Anders, en dansk gutt som har vært feilmedisinert uttaler dette:
”Pludselig var jeg vågen. Jeg kunne mærke min krop. Den var ligesom løs, og jeg kunne bevæge den. Jeg var glad og ikke spor aggressiv. Jeg kom ikke i slåskamp mere, da jeg holdt op med Ritalin.»
Det er flere som arbeider for økt oppmerksomhet om tema, blant andre SENG (Supporting the emmotional needs of the gifted) har oppe dette som en nyhetssak, og en av grunnene til dette er:
The new AAP-directed guideline extends the range of ADHD diagnosis from ages 6-12 to ages 4-18, and fails to include the critical possibility that a child’s intellectual giftedness may contribute to symptoms similar to ADHD. Thus, precocious preschoolers may be at even greater risk for misdiagnosis.
Det er ille nok med de som allerede er feildiagnostisert,  om man ikke skal skape enda flere tilfeller av barn med merkelapp som det strengt tatt ikke feiler noe som helst! Jeg synes det er viktig at denne debatten får så mye oppmerksomhet som mulig!

Her er andre kilder å ta en titt på om feildiagnostisering:

Fra SENGchannel: The Misdiagnoses of Gifted Children

Fra dansk TV2 om feildiagnostisering av ADHD

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

One comment

  1. Tilbaketråkk: Feildiagnostisering av evnerike barn: atferden deres blir tolket som ADHD | Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: