Viktig innspill fra narkomane André

Dette er fra Dagbladets nettsider i dag – tilsynelatende en artikkel om en ung gutt og narkotikabruk. Artikkelen burde vært mer synlig linket til høyt begavede – dette kommer tydelig frem i den siste delen av artikkelen. Her er et norsk eksempel på hvordan det dessverre går med en del av de barna som kanskje burde hatt størst sjanse for å lykkes med skolen, men som skolen ikke møter. Er dette der André de snakker om, de som sier at de høyt begavede alltids klarer seg?

-Nå bruker jeg rusmidler på skolen fordi jeg kjeder meg, jeg har gode karakterer. Snittet er over fem. Jeg leste mye faglitteratur fra jeg var sju, og jeg lærte fort at de andre i klassen reagerte på at jeg var en smartass. Om de har lært to pluss to, så er det ikke kult å si at jeg kan gangetabellen. Det er sosial skills.

Det er det store spranget fra normalen til en selv som ikke enkelt håndteres greit fra skolens side. Mange lærere har problemer med å se hvor mye foran disse barna er faglig, og når man i tillegg møter lærere  som ikke er spesielt gode på klasseledelse og som ligger i forkant av utfordringene, da må barnet takle utfordringene selv, og selv ikke høyt begavede barn er spesialpedagoger!

I tiendeklasse mista «André» tre måneder av skolen. Alt ble platt og kjedelig da han ikke var rusa. Han brydde seg ikke om andre, sa til vennene at de var uinteressante, kjedelige mennesker.

Opplevelsene hans er ikke spesielle, de er derimot ganske vanlige for høyt begavede. Følelsen av at alt er platt og kjedelig, er det mange som kjenner seg igjen i, og beskrivelsen av de andre som uinteressante og kjedelige er heller ikke noe nytt. De sier ikke dette for å heve seg over noen, men de finner samtalene lite utfordrende og på småtrinnet er til og med samtalene (slik vi voksne og disse barna tenker på samtaler) fraværende mellom jevnaldrene. Tema som opptar de jevnaldrende er uinteressante, og dette gjelden begge veier – det er derfor det er så viktig at disse barna får treffe og bli kjent med noen de kan speile seg i, og finne interessante.

 Jeg leste mye faglitteratur fra jeg var sju

Til høsten skal han begynne å studere, psykologi eller journalistikk. Fordi han vil lære mer om angst, også liker han å skrive. Han sier han ikke har noe behov for å hjelpe andre, han vil lære for å forstå seg sjøl. Fordype seg.

Dette er en gutt som vil noe med livet sitt, men som ikke har fått lov å være seg selv- tenk om noen på skolen hadde latt gutten lese faglitteratur på skolen fra sjuårsalderen? Tenk om de hadde sett han på skolen, latt han få lov å være seg selv. Kanskje hadde han ikke vært der han er i dag? Han bruker narkotikaen frivillig, han vet hva han går til, men samtidig er han ruspåvirket og hvordan man da ser på «frivillig» er jo noe en kan diskutere. Hvordan han ville utviklet seg dersom han hadde blitt sett og møtt av skolen, og dersom samfunnet holdninger til det å være smart hadde vært annerledes er ikke lett å si, men han føyer seg inn i statistikken som forteller at høyt begavede er overrepresentert blant narkomane (ut fra prosentandel i befolkningen for øvrig). Jeg ønsker gutten lykke til videre i livet og håper for både hans egen skyld og for foreldrenes skyld at han velger en vei ut av avhengigheten og klarer å møte verden og finne en interessant vei å følge resten av livet.

Artikkelen fikk meg til å tenke på Pelle Sandstrak igjen. Fantastiske Pelle med Mr. Tourette som jeg har skrevet om før her inne. Det er virkelig tragisk og et klart sykdomstegn for samfunnet når slike mennesker visner bort. Har vi virkelig ikke større takhøyde her i landet?

En annen sak som banket på når jeg leste denne saken, var denne artikkelen, om gutt på 17 fra Mexico, et land jeg ikke tror vi liker å sammenligne oss mye med i skolesaker ellers. Artikkelen stod i Los Angeles Times, 7.mars i år, med tittelen: «Mexico teen prodigy is a psychologist at 17».

The director of child psychology at the Center for the Attention to Talent is a child himself: 17-year-old Andrew Almazan, a prodigy who was reading Shakespeare and Cervantes at age 6.

Almazan, sitting at his desk last week at the education center he co-founded with his parents, is a tall teenager who speaks rapidly, mounting phrase over phrase.

His astounding ability to absorb and process information is apparent from the moment he begins recalling his earliest years, as he breezed through the standard subject materials of Mexico’s education system.

«Since I was 4 years old, I was deciding on what career I wanted to study when I became older, because I became aware that people work at something, and if you’re going to work at something all your life, you should enjoy it,» Almazan said.

«I ended up on medicine and psychology.»

Almazan, born and raised in a middle-class section of Mexico City, earned his psychology degree from the Universidad del Valle de Mexico and is now working toward a medical degree at the Universidad Panamericana. Both schools are in Mexico’s capital and had to make special accommodations for Almazan’s studies.

In the meantime, he and his family are on a mission to identify and nurture niños sobredotados, as highly gifted children are known in Mexico, through their private Center for the Attention to Talent, or CEDAT

The center claims there are 1 million highly gifted children in Mexico and only about 5% of them are identified and educated according to their needs. The rest, Almazan and his parents argue, are often subjected to bullying or suffer from low self-esteem because of incorrect diagnoses of learning disabilities or psychological problems.

Jeg måtte bare sette inn en del av artikkelen her, les resten gjennom linken over  – se parallellene! Kunne dette skjedd i Norge? Jeg tror at «André» fort kunne vist seg å være akkurat på samme nivå som meksikanske, Andrew. Dessverre er det en utbredt oppfatning blant lærere at «han/hun er da ikke SÅ smart.» Selv når foreldre står med papirer i handa etter testing av barnet der det står svart på hvitt at barnet er en av 3000 så møter man denne. Er det rart en del av dem rømmer fra hverdagen?

-Jeg kjenner folk som er narkomane og de har en helt annen holdning. De har alltid noe å flykte fra, de har problemer hjemme. Bruken min av rusmidler er ikke slik, sier «André».

Her er «André» innom et meget sårt tema for mange. Når de høyt begavede barna endrer adferd og blir vanskelige å takle for skolen så ser skolen til hjemmet og tror det er der «feilen» ligger. Mange foreldre føler denne mistanken henger over seg, og skolen selv evner ikke å se at det er der problemene skapes. Enda verre blir det for foreldre når narkotikaen kommer inn i bildet – da er veien kort til mistanke om omsorgssvikt og man går dessverre oftere inn i hjemmene for å lete etter årsaker heller enn å se skolen etter i sømmene. Her må det en endring til.

Kjære, «André» – gå inn i studiene, fordyp deg, forsk og skriv og nå ut til verden. Kanskje kan du først forstå deg selv og se hvilken fantastisk gutt du er. Bare gjennom denne artikkelen her når du ut til mange. Som journalist eller psykolog eller gjennom en kombinasjon av dem begge vil du kunne nå ut og få forklart verden hvem du er, og gjennom dette også hvem en stort del av barna de andre høyt begavede barna og voksne er! Lykke til!

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

2 comments

  1. Tilbaketråkk: “Talentvejledere skal spotte kvikke elever” « Fra en annen planet

  2. Tilbaketråkk: Elev-og lærlingombudet i Oslo kaster stein i glasshus « Fra en annen planet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: