«Glupinger får spesialbehandling!»

NRK.no tar opp tema hospitering i videregående for ungdomsskoleelever. Supert det, men hva i all verden er det som får journalister på desken til NRK til å skrive en slik tittel på en sak da; Glupinger får spesialbehandling. Lurer på om de også kunne fått seg til å skrive «dumminger får spesialbehandling» om faglig svake elever som får tilpasset opplæring eller ikke minst «middelmådige elever får spesialbehandling» om den undervisninga som stort sett er å finne i klasserommet. Tvilsomt. Jeg leser mellom linjene her, eller rettere sagt gjennom linja, at desken tenker at dette er noen skikkelige nerder, at de er strebere, at foreldrene har pushet barna og at dette er noe de ikke liker, det oser i mine ører negativ holdning av både «glupinger» og «spesialbehandling».  Hvor vil NRK med dette? Dette er jo egentlig et positivt tilfelle av en kommune som evner å følge opp et lovpålagt tiltak, som så altfor få elever likevel får tilbud om. Dette burde vært en gladnyhet. I stedet er det slik at dette blir fremstilt slik at jeg vil dra frem artikkelen Small poppies – highly gifted in the early years av Miraca Gross og innlegget mitt om denne artikkelen. Dessverre aktuelt igjen, for hvem er det som har lyst å stå frem i media når man blir fremstilt slik? Når man leser slikt i fra et seriøst medium som NRK så er det noe som setter seg, og barn leser nettaviser, særlig kanskje denne gruppen barn. De suger til seg inntrykk, og i stedet for å sitte igjen med opplevelsen av å ha oppdaget en ny mulighet for faglig påfyll, så sitter de kanskje igjen med følelsen av at «jeg skal i alle fall ikke kalles gluping og jeg vil ikke ha spesialbehandling = skille meg ut negativt».  De blir klippet, og holdt nede. De må ikke tro de er noe, og når de tror det så er det spesialbehandling! Jeg synes ungdommene i artikkelen svarer svært godt for seg, og fremstår som langt mer reflekterte enn desken og journalistene i NRK.  Om andre ungdommer og leserne forøvrig ser dette etter å ha fått den «fine» overskriften kastet over artikkelen er uvisst, og jeg kan godt tenke meg at ordene gluping og spesialbehandling er ord som også andre tar i sin munn etter å ha lest denne. NRK er her med på å rettferdiggjøre uthenging av en gruppe elever. Når NRK kan få seg til å si dette, så kan man virkelig ikke forvente at medelever i ungdomsskolen skal te seg bedre, og mange er redde for å skille seg ut fra før og blir dermed best på å være middels. Mange nok er mobbet fra før, og journalister trenger ikke legge lista for akseptabel språkbruk på gulvet. Tenk om de i stedet kunnet vinklet dette positivt og brukt noen betegnelser disse ungdommene selv hadde følt var dekkende. Noen vil sikkert kalle det fintfølende, men da vil jeg gå tilbake til de to andre alternative titlene mine, er de ok brukt på andre elevgrupper?

Kjære NRK-jounalister, er dette spesialbehandling eller er det rettferdig behandling at noen elever noen få timer i uka, noen få år av skolegangen får undervisning tilpasset deres nivå faglig og at de noen få timer i uka, noen få år av skolegangen får treffe noen de er mer mentalt på alder med? Er det spesialbehandling eller er det er akkurat det rundt omtrent de fleste av elevene i skolen får hele tiden? Jeg skulle ønske denne artikkelen ble fulgt opp av noen mer positivt ladde artikler om samme tema, eller eventuelt hadde det vært fint om noen tok tak i det faktum at det begynner rundt 58550 barn i 1.klasse denne høsten. Av dem vil hele 1170 ha en IQ på over 130. Disse er alle «glupinger som burde fått spesialbehandling». Regner man de øverste 5%-ene av befolkningen som «glupinger», så er det snakk om rundt regnet 2930 6-åringer som trenger «spesialbehandling» for å få en meningsfylt skolegang. Det aller beste med denne artikkelen til NRK er nettopp tettheten av ungdommene, de sitter faktisk vegg i vegg i parallellklasser, og de finnes på alle klassetrinn. De er ikke noen få sære «Einsteins» som sitter på hver sin haug hvert sitt sted i landet. Det er akkurat så tett mellom dem som det vises her, og de kjeder seg så de får problemer. Repetisjon er ikke som noe alle har godt av, som mange lærere sier, det er kan være smertefullt og rett frem skadelig over tid. Så kjære journalister, bruk litt av tiden frem mot ny skolestart til å sette et positivt fokus på disse barna og hva de trenger for å få akkurat den samme gleden av skolen og av læring som både de fleste andre elever får i dagens skolehverdag, og som de svakere elevene ofte får tildelt ekstra ressurser for å kunne oppnå, som ekstra lærerressurser og hjelpemidler. Skal noen fremstilles i et kritisk lys av media, så får man rette lysstrålen dit den hører hjemme. I første omgang kan for eksempel NRK lyse litt på egne holdninger og egne journalister, og når lyset har stått på lenge nok til at rusk og rask er borte fra krokene der, så er det kanskje greit å lyse litt inn i klasserommene og på resten av samfunnet. Kan ikke de også de høye valmuene få springe ut i blomst?

 

 

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

10 comments

  1. Det er leit når gamle fordommer gjør at man bruker denne typen ord om ungdommene! Takk for gode tanker om temaet.

  2. snow

    Et ord til: «Skoleflink». Smaker møkk.

  3. Selv har jeg et problem med ordet flink i seg selv. Kjenner jeg sliter med å ta til meg komplimenter som inneholder ordet flink.

  4. pepper

    Tittelen spiller klart på stereotypier, men innholdet var jo faktisk veldig konstruktivt sett i historisk sammenheng. Kudos til journalisten.

    • Dessverre er det slik at ønsket om å kapre lesere gjør at man spiller på stereotypier eller rettere sagt på MYTER. Disse bidrar dessverre til å gjøre en vanskelig hverdag verre for mange, og jeg liker å tro at journalister egentlig ønsker å fremme sak heller enn populisme, og dermed blir jeg skuffet når desken ikke bruker litt vett. Journalisten gjør nok jobben sin her, mer redd for desken der…

  5. pepper

    Enig. Det er en skikkelig «klikk på meg»-overskrift for å tilfredsstille nettavislesernes behov for instant gratification. Det er synd at det gikk ut over dette temaet, men det er nok en blant mange saker i avisene som får misvisende overskrifter for å trekke lesere. Slår vel egentlig et slag for at vi misforståtte genier må porsjonere litt på den bitterheten og agget mange av oss bærer på. Danmark har kommet mye lenger enn oss på dette området, mye takket være stor tålmodighet fra forespråkerne. Større aksept for denne gruppen barn og voksne kan bare komme fra konstruktiv debatt og informasjon i tålmodig repetisjon. Så fort det er det minste fnugg av at denne gruppen synes synd på seg selv raser troverdigheten. Dessverre.

    • Ser poenget ditt, helt klart, men synes ikke man skal tåle slik ordbruk. Det er ok for oss voksne å bite i oss litt av hvert, men man kan ikke forvente at barna skal tåle slikt. «Tålmodig repetisjon»…det er jo vår sterkeste side er det ikke? Det burde det jo kanskje være etter så mye øvelse i repeterende aktiviteter i skoletiden.

      • pepper

        Sant det med barna. Men jeg mener ikke tålmodig repetisjon på riktig samme måte som skolebenken. Tålmodighet har jeg lært meg fordi jeg ofte har idiosynkratiske meninger i samtaler. For å få disse gjennom må man forklare på en måte som signaliserer at man forventer å bli tatt på alvor. Det krever mye tålmodighet, men det funker.

      • Skjønte den ;-), men har bare et noe anstrengt forhold til ordet repetisjon. Det å ha idiosynkratiske meninger er vanskelig for mange. De vil gjerne forstå deg, men ettersom de ikke får plassert deg i en kjent bås så vil de slite med å gjøre det og da krever det nok både mengder med tålmodighet og ikke minst en god porsjon evne til å forenkle språket uten å miste budskapet (noe desken i NRK ikke kan).

  6. pepper

    Leste del 2 du hadde skrevet. Bra. Og ja, det er jo NRK vi snakker om, så der går det faktisk an å kreve et høyere nivå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: