Trond Giske hiver seg utpå tidvis dypt vann

Ok, jeg er ikke så rask på avtrekkeren i dag. Denne artikkelen har stått på Aftenpostens nettsider siden 12.april, og i dag er det hele tre dager siden. Jeg måtte bare summe meg litt og tenke litt over hva jeg egentlig tenker om utspillet. Artikkelen har fått tittelen Ap vil bli flinkis-partiet. Ja, der er vi i gang igjen er min første tanke. Ikke før har jeg fått svar fra NRK, på min henvendelse til dem angående deres festlige artikkeloverskrift Glupinger får spesialbehandling; så kommer «flinkisene» på desken til Aftenposten med denne. Er «flinkis» og «glupinger» positivt ladde ord? Flinkisene er kanskje en litt søtere variant enn glupingene, men det blir som å heller skrive dustene i stedet for idiotene om man skulle skrevet en artikkel om mentalt tilbakestående eller svake elever. Gjør man det? Nei, man ønsker fokus på saken ikke å rakke ned på folk, verken de som er mentalt tilbakestående eller de som er høyt begavede. Semantikken er viktig om man skal bedrive holdningsskapende arbeid, og det er vel det Giske snakker om når han snakker om å «heie» frem de flinke?  På den annen side, så er det like greit å få grumset opp til overflaten, så kan man i det minste debattere slike holdninger som bekrefter at myter og fordommer fremdeles lever i beste velgående blant folk i flere ulike stillinger som barna må omgås.

Tilbake til Trond Giske, han er altså næringsminister, så dette med utdanning er ikke hans bord til daglig. Nå er dette et utspill knyttet til Ap som parti, ikke et utspill fra en sittende statsråd om sitt arbeidsfelt. Det hjelper på for å tolke utspillet. Jeg skal ikke gå i den fella å kalle dette et populistisk utspill. Jeg tror at de fleste politikere har et indre ønske om å gjøre ting bedre for samfunnet og menneskene i dette samfunnet om jeg er enige med dem eller ei. Det er likevel forskjell på om utspillene de kommer med baserer seg på kunnskap eller og de bare hopper etter vinden. Av og til kommer det utspill som klart viser at den som kommer med det ikke har satt seg nok inn i tema til å i det hele tatt forstå kjernen av utfordringer og dermed vil også løsningene bære preg av dette. I dette tilfelle synes jeg Trond Giske opptrer ryddig. Han bruker noen begreper på en uheldig måte, men det å be om innspill er også en måte å skaffe seg kunnskap på, og det er prisverdig. Som næringsminister har han også et annet utgangspunkt for å se på dette tema enn en kunnskapsminister. På en måte gir det et annet bilde på saken ettersom han her kan tillate seg å se på  de samfunnsmessige kostnadene ved å la de klokeste hodene råtne på rot, på den annen side kan dette også være en litt farlig vinkling ettersom det ikke bør settes likhetstegn mellom høy IQ og krav om å «betale tilbake» til samfunnet med nye oppfinnelser, bedriftsideer og nye arbeidsplasser. Også en med høy IQ må ha lov til å bli hva han eller hun ønsker, om så det er å la være å ta høyere utdanning. Vi skal ikke presse på folk med høy IQ noe ansvar for fremtiden og fremtidige karrierer, men heller la også de få muligheten til å nå sine topper uansett hvilke dette måtte være. Det er så altfor lett å tenke høy IQ = realfag, høy IQ er så mye mer enn satsing på realfag, og dette håper jeg ikke blir borte i debatten.

 I Arbeiderpartiet har vi vært for lite tydelige på at vi også heier på de flinke, sier Giske.

Det hjelper ikke å heie, Trond Giske. Dette høres i mine ører litt ut som en annen variant av «de flinke greier seg alltids», i det minste om man heier litt fra sidelinjen. Greit nok at en positiv holdning fra lærere og samfunnet for øvrig kan hjelpe på – da kan vi starte med å droppe overskrifter som «Ap vil bli flinkis-partiet» og «Glupinger får spesialbehandling». Heiing alene gjør ikke at de kloke hodene popper opp som gründere.

– Det bremser ingen flinke å være i gruppe med folk på ulikt nivå. I stedet bidrar de til at alle presterer bedre. Se på Therese Johaug! Da hun konkurrerte i aldersbestemte klasser, tapte hun renn etter renn. Hvis hun etter det bare skulle gått renn sammen med andre dårlige skiløpere, ville hun neppe blitt den eneren hun er blitt i dag.

Jo, Trond Giske, det bremser noen flinke å være i samme gruppe med folk som er på et helt annet nivå. På en del måter kan man se direkte til idretten, men dette er langt mer sammensatt enn som så. Vi snakker om at barn som er fysisk 6 år kan være 8 sosialt, og 12 år i kognitiv forståelse. Dette barnet behersket kanskje brøkregning før skolestart, klassen for øvrig arbeider med tallene 1-10 i løpet av første klasse. Om man er heldig opp til 20 før våren er over. Da er det både ensomt og frustrerende å være en del av klassen i disse timene, og i de aller fleste tilfellene også i de andre timene der samtaler og diskusjoner skjer på et nivå man finner meningsløst. De andre forstår ikke, læreren klarer ikke få diskusjonen eller undervisningen til å romme hele spennet på kanskje 6-10 år som er i elevgruppen, og da skal det litt av en lærer til for at ikke den eleven som ligger flere år foran ikke skal bli bremset. Det er svært vanlig å få tilbakemeldinger fra skolen om at barnet ikke må gå for fort frem for da havner det for langt foran de andre og da blir det vanskelig for undervisningen. Therese Johaug hadde ikke kommet dit hun er i dag om hun ikke hadde trent så mye og hatt et iboende talent. Jeg tror ikke det at hun tapte renn etter renn er det som har gjort henne til en landslagsutøver. Dersom Therese Johaug på trening hadde fått beskjed av treneren om å ikke ta den ekstra treningsøkta på søndagene, og heller ta seg en fest som de andre 16-åringene, så hadde hun kanskje ikke blitt så god. Jeg tror heller ikke at treneren bad henne løpe mer på flatmark som de andre «dårlige» skiløperne og droppe bakkene bak heimgården, slik at hun ikke ble så mye bedre enn dem for da kom hun kanskje bare til å løpe fra dem på fellestreningene. Dersom treningen Therese Johaug deltok på hele tiden var lagt opp etter nivået til de middels trente skiløperne hadde hun ikke blitt verdensmester på 3-mila i Kollen. Det er ikke konkurransen det står på, Trond Giske, alle elever i videregående kan delte i Abelkonkurransen om de vil, ingen med høy IQ som er godt trent vil bli bremset av at noen med lavere IQ eller som er dårligere «trent» i matematikk stiller opp i samme konkurranse, men de blir bremset om de er utsatt for den samme treningen! Og, Therese Johaug er ikke eneren, hun er en god toer bak Marit Bjørgen, men hun er jo blendende vakker at hun likevel går foran både i penger og omtale. Liker ikke, kjenner jeg. Ingen som drar frem Eldar Rønning i tide og utide, selv om han også vinner et og annet renn – der er det Petter Northug som gjelder, selv om Eldar er vakrere… Trenger ikke dra den mye lengre, men moralen synes å være at også innen langrenn er det viktigere å være pen enn dyktig, ja… om man da er jente.

Da kan det jo se ut som om jeg har møtt Giske med alle piggene ute her, men når kritikken har haglet fra seg, så er jeg svært positiv til at tema kommer opp stadig oftere i media, og ikke minst at stadig flere politikere selv bringer tema på banen. Jeg heier frem alle innspill angående høyt begavede barn, uansett hvilket parti de kommer fra. Skal man kalle seg kunnskapsparti er det aller viktigste da å basere sine holdninger og løsninger på kunnskap. Gisketurneen er i så måte et godt steg på veien mot kunnskap, så han skal ha ros for det initiativet. Det er lett å finne muligheter for forbedringer i skoleverket når det kommer til de talentfulle barna, de evnerike barna, de høyt begavede barna eller de «flinke» barna som de ofte blir omtalt som. Jeg antar vi snakker om de samme barna, men jeg liker ikke ordet flink i denne sammenhengen. Det er ganske stor forskjell på de høyt begavede barna og de skoleflinke barna. Det er ofte ikke de samme ungene vi snakker om. Det som er grunnleggende i debatten som stadig kommer opp, blir å presisere hvilke barn vi snakker om – er det de «flinke» barna læreren ser vi skal «dyrke» frem eller snakker vi om gjøre noe for å se de godt kamuflerte høyt begavede barna som kanskje i lærerens øyne fremstår som middelmådig eller rett og slett klassens klovn? Her er vi inne på Ole Kyeds uttalelser nylig om at vi trenger talentveiledere i skolen, altså lærere som er spesialutdannet for å finne de høyt begavede elevene (mitt innlegg om dette her). Det hadde ikke hjulpet om Marit Bjørgen (om hun trente sammen med alle sine jevnaldrende, på de samme treningene og på den samme flatmarka, om hun hadde mistet lysten, droppet treningene, kjedet seg og ikke orket å løpe mer enn midt i gruppa) dersom treneren hadde plukket den mest motiverte skiløperen heiet denne frem!

Jeg velger å håpe at Trond Giske tar kontakt med Lykkelige barn, foreldrenettverket for høyt begavede barn og ber om deres erfaringer i møte med skole. Der sitter det mange personer med lang erfaring i å kjenne etter hvor skoen eller skolen trykker. Tove Hagenes er også et menneske Giske burde kontakte for å danne seg et bilde av de utfordringene foreldre og barn møter. Tove har vært foreldrekontakt i foreningen Lykkelige barn i mange år, og har også skrevet en masteroppgave, Begavede barn i norsk grunnskole. Hvordan opplever foreldrene barnas og sitt eget møte med skolen?, om emnet.

Jeg regner med at Trond Giske og andre politikere er kjent med at også barn, særlig gode lesere og høyt begavede barn, har et stort kunnskapstilfang. De leser, både barnebøker, ungdomsbøker, men også aviser og nettaviser og de følger med på TV. Ikke bare på supernytt, men også på Dagsrevyen og på valgsendinger. Dette gjør mange fra de starter på skolen og med et engasjement som man ikke skal kimse av. Politikerforakt er ingen tjent med, verken politikerne selv eller velgerne. Barna er fremtidige velgere og de er fullt i stand til både å lytte og reflektere over hva som blir sagt. Det er ikke lenge siden forrige kommunevalg. Partilederdebattene gikk varme, og selvsagt var tilpasset undervisning noe som ikke bare gjaldt de svake elevene, men også de sterke. Dette bet mange seg merke i, også en 8-år gammel jente. Hun hadde opplevd det motsatte, og følte sterkt for å fortelle vår Statsminister Jens Stoltenberg at så ikke var tilfelle i skolehverdagen.  Brevet hun skrev til Statsministeren kan leses her. Det er kanskje også noe for næringsminister Giske på jakt etter innspill?

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

One comment

  1. Vi er flere som har engasjert oss her 😀
    Bra skrevet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: