Høyt begavede barn og den pågående rettsaken etter 22.juli

Gifted children often feel like they «should» be able to have an impact on tragedies. When they can’t, they often are shocked, even depressed, and feel powerless. (Jim Webb)

Det er et tema som må komme opp i de fleste hjem rundt om i landet i de kommende ukene – rettsaken mot Anders Behring Breivik. Jeg har tenkt litt på om bloggen min burde være et sted fri for akkurat den saken, for den fyller ellers alle rom i media og når man er på nett, så kommer han mot en smilende, gråtende eller med steinansikt fra alle mulige sider. Kanskje burde jeg da holdt meg unna hele rettsaken, mannen og hendelsene rundt 22.juli. Jeg hadde tenkt slik helt til ungene kom hjem fra skolen i går og et av barna mitt kunne fortelle at dagen hennes hadde blitt ødelagt.

De hadde startet i 1.time med å snakke om rettsaken i plenum i klassen, og da var det gjort. Hun hadde tenkt på dette hele resten av dagen og kom seg ikke videre. Dessuten kunne hun fortelle at de andre i klassen hadde fleipet og tullet med dette, og at hun faktisk ikke trodde de forstod hva dette dreide seg om. Klassen skulle dessuten begynne på en ny tekst i dag, og det eneste hun klarte å tenke på var hendelsene på Utøya. Hun beskrev en del følelser som tok henne, frykten de måtte ha følt, redselen, savn etter familie og foreldre, sinne mot han som skjøt, hjelpesløsheten når man ikke kan overmanne en mann med våpen selv om man er flere. Tenk om de hadde samarbeidet, tenk om alle hadde gått mot han, da hadde de greid det, men noen hadde dødd likevel, men de kunne ikke vite det der og da, bare etterpå og tenk hvor fælt det må være å tenke på akkurat det, når man har overlevd. Hun beskriver skuffelsen de som overlevde må ha følt dersom søsken eller venner ble drept. Hun gråter for foreldre som har mistet sine barn og hun er sint fordi han sier at det eneste han angret på var at han ikke fikk drept flere.  Hun tenker hevn, fengsel er en slags hevn, men det hjelper ikke, det får ingen tilbake og så tenker hun på de stakkars advokatene som må forsvare mannen. Hun er bestemt. Advokat skal hun ikke bli, hun hadde ikke klart å forsvare mannen, selv om han hadde aldri så mye krav på en advokat. Tenk å sitte ved siden av han, sier hun. Hun blir kvalm av å tenke på det. De har sikkert familie. Noen ønsker kanskje å skyte ABB, de hadde snakket om det på skolen, at han kom inn ulike veier til tinghuset hver gang for sikkerhetens skyld. Sikkerheten til ABB. Det er forståelig om noen ønsker å skyte han sier hun, men da blir de jo mordere selv, men kanskje er de ødelagt fra før sier hun. Jeg tror hun mener de er ødelagt av sorg.

Jeg tenker at det er mange tanker, veldig mange perspektiver og svært mange å synes synd på, for et barn på småtrinnet i grunnskolen. Hun synes pussig nok minst synd på de som er døde, men hun beskriver redselen de må ha følt på en slik måte at man skulle tro hun hadde vært tilstede eller lest mye om 22.juli i etterkant, men det har hun ikke. Hun tør ikke, og har ikke ville høre mer om saken enn det som har blitt sagt på Supernytt. Det holder for henne, tankene og fantasien hennes forteller henne resten. De er på en øy og en mann går rundt å skyter de han ser, hun trenger ikke flere detaljer for å forstå resten. Hun tenker mye på de etterlatte, søsken og foreldre av de drepte og hun tenker på de som overlevde og hvilke tanker disse må streve med i etterkant.  Hvor traff kulene, skjøt han dem i hodet eller blødde de i hjel? Hun er direkte og tenker høyt når det står på, vel og merke hjemme. På skolen vil hun ikke snakke om dette i timene, sier bare det hun må sier hun. De andre forstår ikke, så det er ingen vits. Noen kommenterer utseende til ABB, andre sier han er dum. Hun tror ikke han var dum, han måtte være ganske smart som klarte å holde dette hemmelig, som klarte å lage en så stor bombe, som brukte politiuniform for å skape tillit og for å kunne drepe flere. Jeg har forklart at han gjorde noe galt med bomben slik at den ikke fikk så stor kraft som han håpet på, kraften virket nedover og ikke oppover. P-huset under var trolig også oversett. Det roer henne noe, han var kanskje ikke SÅ smart likevel, men han var ikke dum. Det er de på skolen som er dummest når de brøler at han var en teiting. Han gjorde noe veldig dumt, men han var slett ikke dum, sier hun. Han var smart nok til å greie å gjennomføre dette, men likevel var han i stand til å gjøre dette – som hun naturlig nok ser på som en fullstendig ulogisk handling. Det rimer ikke, og jeg ser det skremmer henne.

Dabrowski theorized that gifted individuals with high degrees of emotional intensity would suffer more
extreme pain during times of crisis than individuals with normal temperament. Why is this? Many gifted
children experience overexcitabilities, which, according to Dabrowski’s Theory of Positive Disintegration, is a
powerful response to sensory stimuli demonstrated as abundant physical, sensual, creative, intellectual, and
emotional energy (Silverman, 2000).

Jeg lurer på hvordan vi som foreldre skal møte barna våre i neste ukene. De er sensitive, de suger til seg informasjon som ligger mellom linjene, de har så rik fantasi at de ikke trenger mange opplysninger før de føler skrekken på kroppen. Hvordan bør man forholde seg til skolen, hvordan møter vi dem når de nesten er like oppgitt over sine ufølsomme medelever og deres måte å møte saken på, som de er av selve rettsaken og hendelsene 22.juli. Å skjerme dem er jo en naturlig første tanke, men så vet jeg at det ikke hjelper, de vet det de vet allerede og de glemmer ikke. De må gå på skolen, og de må være tilstede på skolen når de snakker om dette, men hvordan kan en lærer klare å møte alle elever der de er i sin opplevelse av sorgen, redselen og frustrasjonen? Følelsene og utbruddene til de andre elevene er like naturlige som følelsene til mitt barn , så de kan jo ikke knebles for at mitt barn ikke skal tenke for mye. På den andre siden ødelegger dette skoledagen som hun sier det selv. Å starte dagen med å ta opp rettsaken gjør at hun ikke får lagt det bort. Tankene og fantasien setter henne i en stemning hun vanskelig kommer ut av. Sorgen etter 22.juli er ikke over, og tanker om døden gjør at mange drar inn andre erfaringer med død og sorg de bærer med seg. Jeg tror man må møte dette som man møter sorg forøvrig, men særlig viktig er det tenker jeg, at lærerne som møter barna i skolen klarer å ta høyde for at de i en klasse kan ha et spenn på 6-10 år i elevmassen sin. De samtaler ikke med en homogen gruppe selv om barna har samme alder, I en gruppe med 7 åringer vil de kunne ha en 12 åring og en 3 åring i en samme klasse. Hjemme ville jeg møtt 12-åringen og 3 åringen veldig forskjellig i møte med denne hendelsen. Hvordan takler man dette i skolen? Et annet aspekt er den asynkrone utviklingen mange av de høyt begavede barna har utfordringer i forhold til:

When looking at Piaget’s phases of cognitive development, it is necessary to be aware that gifted children may have the ability to mentally comprehend at a higher level. However, a mismatch between what the child understands mentally and what can be handled emotionally should be greatly considered as a child may become overwhelmed when capable of understanding adult concepts (Burke 2009).

Dette er noe en vil nikke gjenkjennende til om det er «fjortiser» vi snakker om. En liten hendelse blir en tragedie og perspektivene er ikke på plass og heller ikke er følelseslivet stabilt. For noen kommer denne erkjennelsen og koblingen mellom pannelappen og de bakre delene av hjerne tidligere, og gjør at ungene allerede i 6-årsalderen får et følelsesliv som en fjortis. Det man ser hos høyt begavede barn i sorg og krise vil være ganske likt det man ser hos tenåringer ellers i samme situasjon i motsetning til normale barn i alderen 7-11 år. Dette er absolutt noe å tenke over for lærere i møte med høyt begavede barn i småtrinnet og på mellomtrinnet. Den normale måten å møte barna på i denne situasjonen vil ikke passe disse barna, de bør møtes mer som man møter ungdommer i ungdomsskolen og i videregående skole.

But chronological age means little when gifted children are able to developmentally grasp concepts beyond their years. Typical children ages 7–11 fall into Piaget’s concrete logical operational period in which they process more logically, but still struggle with the abstract (Schoen et al., 2004). This is not necessarily true for the gifted child who comprehends the abstract at a much earlier age. With an increased understanding beyond their years, it is evident that gifted children may struggle with intensified grief (Burke 2009)

Jeg tror at vi som foreldre ikke kan forvente at skolen møter barna der de er i sin sorg og frustrasjon over hendelsene 22.juli. Vi burde kanskje det, men dagens utdanningssystem har ikke gitt lærerne den kompetansen de trenger på dette feltet, så med mindre en har å gjøre mer en lærer som har satt seg spesielt inn i tema høyt begavede barn, så tror jeg at det beste man kan gjøre for sine barn er å sette av en god del tid til samtaler om dette. En trenger kanskje ikke ta opp tema mange ganger selv, men når barnet kommer inn på det, virker trist, nedstemt eller sliter med konsentrasjonen i de kommende ukene, så tror jeg det er viktig å ha tid til å snakke om det. Ikke bare å snakke med dem om 22. juli, og rettssaken, men også de andre barnas reaksjoner og hvordan de blir møtt i forhold til dette på skolen. Hvorfor kan det virke som om også lærerne ikke forstår? Hva er lærerens rolle her, og hvorfor tar læreren det opp med klassen på den måten han eller hun gjør. Dette kan være klargjørende på barnet annerledesheten kan bli mindre vanskelig å takle neste gang tema tas opp på skolen. Egne erfaringer fra egen skoletid kan hjelpe, hvordan opplevde du dine medelever? Husker du Aleksander Kiellandulykken, Sovjetunionens fall, studentrevolusjonen i Kina eller andre hendelser der du selv følte at du opplevde ting annerledes enn dine jevnaldrende? Bruk det!

Share your own experiences of peer pressure; it can be a profitable topic of conversation in the family (Delisle med flere 2005).

En høyt begavet ungdom vil kanskje se sammenhenger og ha en følelsesmessig intensitet rundt dette som overgår sine lærere. Det blir også lettere å takle om man har noen hjemme som både forstår dette og som kan forklare det videre. Et godt forhold i familien og et åpent syn på høy begavelse i hjemmet vil gjøre det lettere for barn og særlig ungdom

One indicator of an open and strong relationship is if your child can tell you things that others might find «shocking,» or at least very non-traditional, without fear of being severely chastised. Some parents have found they are able to create a climate where they can openly talk about how angry they are at «the world» or at «society» and how helpless they feel. Young people then get a chance to see that (a) they are not the only ones to feel this way and (b) that it is an okay topic to talk about within the family (Delisle med flere 2005)

Et godt tips som jeg kom over i Burkes artikkel var flukten inn i fantasylitteratur som tar opp tema sorg. Harry Potter kan introduseres nå om det ikke allerede er gjort, og Harry Potter kan leses om igjen!

Jeg vil avslutte her med et sitat fra den samme artikkelen til Burke igjen, den var nyttig og ikke minst med et balansert syn på konsekvensene av det sensitive barnet. Det er ikke bare vanskelig å være sensitiv, det kan være en god egenskap også:

Gifted children may have many unique characteristics including heightened sensitivity. It is crucial to nurture this gift in times of grief and offer support and strategies that will allow gifted children to gain a clearer understanding of themselves, the world, life, and death. Because gifted kids have strong capabilities for solving problems, giving them the necessary tools to deal with loss will not only aid them in times of sorrow, it will strengthen their resilience for the future.

Her er noen kilder til kunnskap som kan være interessante i denne sammenhengen:

Den beste kilden jeg har kommet over i min leting etter råd og forståelse er denne: Gifted and grieving: Why It Is Critical to Offer Differential Support to Gifted Kids During Times of Loss av Angela Burke fra 2009.

Andre artikler som kan være nyttige og informative er:

Straight Talk: Helping Bright Teens Through Tough Times av Delisle, Ruf, Sinclair, Webb og Webb fra 2005

Emotional intesity in gifted children av Sword fra 2001

A double-edged sword for the pre-adolscent and adolenscent child av Edmund og Edmund fra 2005

Existential depression in gifted individuals av James T. Webb

Dabrowski’s Theory of Positive Disintegration: Some implications for teachers of gifted students av Sal Mendaglio fra 2002

Overexcitabilities and Sensitivities: Implications of Dabrowski’s Theory of Positive Disintegration for Counseling the Gifted av  Bailey 2010

En bok det er mye referert til i flere av artiklene er denne (har ikke lest den selv, bare utdrag)

Counseling the Gifted and Talented av Linda Kreger Silverman, 2000.

Senginar recordings 

Asynchronous Development: A Paradigm for Parents and Professionals Presentert av Jean Goerss, M.D., MPH

Helping Gifted Children to Cope with Trauma Presentert av Marc Caplan and Lori Comallie-Caplan

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: