Hva kan tilpasset undervisning være?

Jeg synes det fort blir litt negativt ladet når man kommer innom skole og høyt begavede barn. Det er mange grunner til at det blir slik og en av grunnene er jo legitim nok – den norske skolen tar ikke godt nok vare på de mest intelligente elevene. Hadde skolen gjort det, hadde det ikke vært noen grunn til å rope ut. Når en og annen mor eller far i desperasjon roper høyt så er det jo fordi det er noe som ikke fungerer og man ser at barnet endrer adferd. Dessverre er det mange som strander der i ropet sitt, og som roper for døve ører. Det er derfor vi nå er flere som hever stemmene våre så også denne gruppen med barn skal bli sett og hørt. En og annen lærer og skole har allerede tatt tak i denne elevgruppen, de ser elevene og har en klar tanke om hva som skal til for at også disse barna skal ha en skolehverdag hvor trivsel og læring står i fokus. Andre lærere skvetter litt til av ropene, de stopper opp, vil hjelpe men erkjenner at de ikke vet verken hvilke alternativer som finnes eller hva som er praktisk gjennomførbart. Det er disse lærerne jeg tenkte å hjelpe litt  med dette innlegget. Kanskje står du der etter konferansetimen, noe mer opplyst, men med mange nye spørsmål. Du vil gjerne tilrettelegge for dette barnet, men hva annet enn flere oppgaver fra andre klassesett og noen kopierte sider fra læreboka for trinnet over har du i ermet av gode ideer? Her kommer hjelpen:

Hurtigtog

Eleven får anledning til å gjennomgå pensum på kortere tid enn normalt. Dette innebærer at eleven bruker kortere tid enn normalt på å bli ferdig med et fag, og dermed får gå videre til neste års pensum før resten av klassen. Dersom skolen er dette bevisst, så ligger det muligheter i dagens skolesystem til å ta avsluttende eksamen i ett fag før man er ferdig med 10.klasse, og så gå videre med fag fra videregående. I de fleste tilfeller er det matematikk det er snakk om, både fordi matematikk er et fag det er lett å se elevens faglige nivå i og fordi man gjennom å ha tatt matematikk for 1.klasse på videregående er lønnsomt med tanke på de muligheter man da har på videregående til å ta andre og bredere fagkombinasjoner enn normalt. Norsk er for eksempel er vanskeligere fag å ta på videregående mens man er i grunnskolen ettersom dette er et fag som først har eksamen etter tredje året. Det er likevel muligheter ettersom man har mulighet for å ta eksamen som privatist, men andre fag kan være smartere å prioritere. Dette avhenger selvsagt av den fagkompetansen man har i grunnskolen ettersom ikke alle grunnskoler ligger fysisk nær en videregående skole, og eleven er avhengig av lærerkrefter med kompetanse over allmennlærernivå for å gå videre. Det viktige å få med seg her, er at hurtigtogløp med fordel bør startes tidlig. Det er ingen grunn til å vente med slike tiltak til ungdomsskolen. I mellomtiden vil man da kan drept motivasjon og lærelyst hos eleven.

Akselerasjon i enkeltfag

Eleven får følge et annet trinn i et enkeltfag. Dersom dette skal være gjennomførbart bør timeplanene ideelt sett ligge parallelt slik at eleven bare bytter klasse i f.eks. matematikktimene. Dersom det ikke lar seg gjøre å legge timeplanene parallelt, noe som kan være vanskelig på grunn av tilgjengelige lærerressurser og fagkompetanse hos lærerne, så kan det likevel være et godt tiltak å la eleven følge alle timene, eller de fleste timene i det akselererte faget på høyere trinn. Dette vil da innebære at eleven får færre timer i et eller flere andre fag, men sitter igjen med flere timer matematikk. En praktisk løsning på dette er at elevene får arbeide individuelt med prosjektarbeid i de fagene som mister timer i disse «overskuddsmatematikktimene» (om det er matematikk man akselererer i da). Denne akselerasjonen kan være til trinnet over, eller flere trinn opp. En elev som er høyt begavet vil uansett ikke ha bruk for alle timene i ett fag slik som normaleleven, så man skal ikke være for bekymret for manglende fellesundervisning i ett  eller flere fag dersom dette er snakk om 1-2 timer i uka.

Akselerasjon i alle fag

Her snakker vi om å flytte eleven opp et eller flere trinn. Dette er et godt tiltak som praktiseres i flere andre europeiske land, som f.eks Tyskland og Frankrike. Det er gjort en god del forskning på akselerasjon, og det finnes ikke noen forskningsresultater som viser at dette er skadelig for eleven. Ettersom den mentale alderen henger tettere sammen med den generelle intelligensen enn barnets kronologiske alder, så vil slike tiltak bidra til å øke muligheten for at barnet kan speile seg i andre og få et bedre sosialt liv i skoletiden. Jo tidligere en foretar akselerasjonen, jo mer vellykket er den. Eleven får bedre tid på seg til å bli en del av gruppa, tiden med feilslåtte sosialiseringstiltak ut fra kronologisk alder blir forkortet og barnet kommer inn i den nye gruppa med bedre selvtillit enn om dette skjer senere. Det er ofte en uttalt bekymring fra lærerstanden mot dette tiltaket, og en del får høre at det vil oppstå problemer i puberteten. Dette er ikke fundert i forskning. Derimot ser man at mange av de høyt begavede barna, og da særlig jentene ofte er tidlig utviklet og kommer i puberteten tidligere enn sine jevnaldrende (dette gjelder ikke alle, selvsagt, men statistisk utgjør dette en forskjell), så for mange vil ikke dette utgjøre et større problem der enn i sin aldersklasse. Det er heller ingenting som tyder på at det er problem for guttene heller, tross gjennomsnittlig senere fysisk utvikling. Guttene ligger jo ofte uansett bak sine jevnaldrende jenter. For de høyt begavede barna er det kanskje andre ting som er viktigere, som for eksempel bygging av selvtillit og det å kunne speile seg i noen mentalt (heller enn i det fysiske). Skal barnet flyttes opp et eller flere trinn, så må man søke om dette til skolesjefen i kommunen. Det er en fordel her om skolen anbefaler oppflytting og at barnet er testet slik at det fremgår tydelig at barnet ligger over normalområdet. Dersom det er snakk om oppflytting, så kan hospitering i forkant være en trygg måte å gjennomføre denne akselerasjonen på.

Hospitering

Dette er et tiltak rektor har myndighet til å vedta. Her er det snakk om en midlertidig plassering av barnet på et høyere trinn. Dette kan gjøres i et enkelt fag eller i alle fag. Dersom man tenker på å søke om flytte barnet opp et trinn, så kan en hospitering på trinnet over uker, måneder eller opp mot ett år være en løsning. Gjennom denne hospiteringen kan man se om barnet har en positiv utvikling, om barnet henger med faglig, om det sosiale fungerer bedre enn i barnets opprinnelige alderstrinn. Dersom barnet, foreldre eller skolen ser at dette ikke var et godt tiltak for dette barnet, så har man en retrettmulighet og barnet kan fortsette i den opprinnelige klassen eller flyttes opp enda ett trinn. En god ide er å starte med en fag, for så å gradvis utvide tiden i den nye klassen. Skal  hospitering og akselerering lykkes må lærer ha en god dialog med klassen slik at barnet som flyttes opp får lov å bli en del av den nye klassen. Forskning viser at det er her nøkkelen til suksess ligger. I den grad man ikke lykkes i å inkludere barnet sosialt i det nye klassemiljøet må man spørre seg om dette var bedre i den gamle klassen. Det er ganske sannsynlig at svaret blir nei, og da får man kanskje trøste seg med at barnet tross alt slipper unna med et eller to år kortere tid i grunnskolen. For en del elever er dette nettopp tilfellet. De finner seg ikke godt tilrette verken her eller der, men de føler en lettelse over å slippe ut tidligere. En annen faktor som er essensiell for at hospitering skal lykkes er et godt samarbeidsklima mellom de involverte lærerne slik at kommunikasjonen mellom skole og hjem er ekstra god i denne perioden.

Fremskutt skolestart

En mulighet man har dersom barnet er født før 1.april. Man må søke i god tid før skolestart og ofte krever man da at barnet testes med WPPSI, og får en vurdering av PPT i henhold til modenhet. Er barnet født etter 1.april kommer man ingen vei med en søknad.

Starte direkte i 2.klasse

Det er flere steder med hell gjennomført skolestart direkte i 2.klasse for høyt begavede barn. For å lette skolestarten her, har man gjerne hatt hospitering i klassen deler av vårhalvåret før skolestart. Hospiteringen er det rektor som må godkjenne, mens skolestarten i 2.klasse er det skolesjefen som må vedta om det ikke i starten er en hospitering.

Prosjektarbeid

Å frigjøre eleven fra fellesundervisningen i klasserommet og heller lage prosjektoppgaver for enkelteleven der denne kan fordype seg i samme tema som de andre gjennomgår, men heller angripe stoffet fra andre sider, gå dypere eller bredere, gjerne med innlevering eller fremføring som et sluttprodukt. La barnet få anerkjennelse for sitt faglige nivå. Alle applauderer barnet som løper raskere enn alle andre, alle heier på Marit Bjørgen og Therese Johaug, husk derfor også å heie på og applaudere eleven som ligger foran i språk, matematikk, samfunnsfag, norsk eller naturfag.

Dypdykk

La eleven gå dypere i tema. Velg andre tekster som utgangpunkt for denne eleven. Er det eventyr som er tema på småtrinnet, så la eleven få bruke lærebøker fra høyere trinn på dette tema, om så fra videregående dersom elevens interesse strekker seg dypt nok. Skal de skrive egne tekster, gå inn med sjangerlære tidligere. Sett høyere krav til barnet og vis barnet at du tror det kan. Her er det ikke snakk om press, men å vise barnet tillit og vise barnet at du ser etter muligheter og ikke begrensinger. Hvor dypt barnet kan gå vil forundre deg.

Grupper på tvers av klasser og klassetrinn

Et tiltak som vil kunne gjøre mye sosialt og faglig. Det er vanskelig å finne hverandre, særlig på større skoler. Dersom man regner høyt begavet til å være de som tilhører de øverste 5 %-ene, så vil dette gjelde ett av 20 barn på skolen. Ser man på antall barneskoler og elevtall, så ser man at dette svarer til en elev per årskull per skole. Nå vil jo elevtallene i klassene variere en del , og noen skoler har flere klasser per trinn. Det er ikke så lett å finne sine likesinnede, men skolen kan hjelpe dersom den kan identifisere barna. Dersom man samler høyt begavede barn fra flere trinn, så vil dette kunne gi vennskap, mulighet for speiling og faglige diskusjoner som ingen av barna har mulighet til i egne klasser. En eller flere timer i uka vil kunne være gode tiltak for disse elevene.

Adapt peer settings to meet individual social and academic needs. Gifted students, especially the highly gifted, are probably the one group in our schools for whom the inclusionary principle of «Age-appropriate placement in local public schools» (Conn, 1992, p. 28) is not developmentally appropriate. Longitudinal research with this group strongly supports multi-age grouping, especially of intellectual peers (Hollingworth, 1926; 1942; White, 1984, 1990); the social as well as academic benefits of both subject and grade acceleration (Elkind, 1988; Gross, 1993; Stanley, 1978; Terman, 1925); and the need for several sets of peers (Silverman, 1989; Webb, Meckstroth, & Tolan, 1982) (Kearney, 2006).

Jeg ser at Hadia Tajik stiller seg negativ til gruppedeling etter evner, og argumenterer at dette visstnok er tilbakevist ved forskning. Her er jeg ikke enig med henne, og vil gjerne vise til denne. Skal man vurdere sine undervisningssystemer mener jeg det er naturlig å ta inn forskning fra andre skolesystemer enn det norske. Det kan være årsaker i vårt skolekultur som gjør at vi ikke har lykkes før, men som enten er endret eller som bør endres for å lykkes (som den berømte Janteloven), og man må kanskje se på om man har hatt de beste forutsetninger for å lykkes. Har man hatt inn kompetente lærere til å se de høyt begavede barna i norsk skole? Er det de rette elevene som har blitt sett? Se dette innlegget om lærerens evne til å gjenkjenne høyt begavede barn. Og ikke minst, hvorfor lykkes man med nivådeling innen idrett og musikk? Dette har noe med å gå dypere og se etter årsakssammenhenger.  I denne artikkelen fra Morgenbladet, bruker Hadia Tajik ordet «skoleflink» når jeg mistenker henne for å mene evnerik eller høyt begavet. Dette tyder på at viljen til å gjøre noe med utfordringene i norsk skole er større enn kunnskapen om det hun snakker om.  Når detter er sagt, så skal Hadia ha ros for å snakke opp denne gruppen elever og de behovene de har. Ikke mange politikere har vært så tydelige som henne her.

Spesialundervisning

En til en, lærer og elev. Mange høyt begavede barn søker mot voksne heller enn sine jevnaldrende. En time eller to i uka med en lærer, som møter barnet der det er, vil kunne gjøre mye for motivasjon og faglig utvikling. Dessverre er ikke høy begavelse alene som som normalt utløse slike tiltak fra skolens side. Det kan likevel være godt anvendte midler, ettersom mange høyt begavede barn fort havner på siden av klassen sin adferdsmessig dersom kjedsomheten tar dem og de ikke føler seg sett. Når først problemadferd melder seg må man uansett ofte inn med ressurskrevende tiltak, så kanskje er føre var en bedre og billigere løsning for alle parter. En dobbel diagnose, der et høyt begavet barn har spesielle lærevansker, vil kunne utløse midler til spesialundervisning. Det samme vil diagnoser som ADHD og Asperger. Et viktig moment her er at denne spesialundervisningen med høyt begavede barn bør utføres av kompetente lærere, ikke av assistenter uten lærerutdanning.

Andre tiltak som kan gjøres innen klasserammene er:
Lekser
Lekser i tradisjonell form bør unngås. Mange høyt begavede barn bruker skoletiden på ting som allerede er kjent og avfinner seg med dette i større eller mindre grad. For mange barn er begeret fullt i det de kommer hjem og skuldrene senkes. Dermed blir leksene en kamp og arbeid som kunne vært gjort på ett kvarter kan ta flere timer å komme gjennom. Dersom ikke leksene gir mening for barnet, så bør de enten utelates eller være annerledes. Som lærer må en spørre seg hva som er hensikten med leksene.
School is the only place people are often asked to read and write for no particular reason. One of our jobs as educators is to show kids the connections between what they are being asked to do in school and what they will be asked to do in the real world. In my opinion, if a homework assignment can’t help to make that connection, it shouldn’t be given (Marilyn Lauer)
Allerede innlært stoff trenger ikke repeteres hos høyt begavede barn, mange lærere bruker ofte frasen » ingen har vondt av repetisjon» i sin argumentasjon, men dette er faktisk ikke riktig. Repetisjon kan gjøre vondt og utgjøre et alvorlig problem. Dersom hensikten med leksen er felles gjennomgang i timen neste dag, bør man endre praksis i forhold til den høyt begavede eleven, på like linje med den svake eleven som ikke mestrer de samme oppgavene som de andre. Ingen forventer at denne eleven skal delta i denne gjennomgangen som de andre, og dette burde også gjelde den høyt begavede eleven. Fordypningsoppgaver, breddeoppgaver, problemløsing og oppgaver som peker i andre fagretninger kan være løsningen her. Lage tegninger eller tegneserier fra tema, skrive en tekst innenfor en bestemt sjanger i ett tema, skrive et skuespill, bruke pc og lage powerpointpresentasjoner eller andre presentasjoner gjennom bruk av dataverktøy, når vi er inne på data så kan også programmering være en måte å angripe et tema på, spillutvikling en annen. Det jeg tenker på her er at man kan bruke elevens andre interessefelt til å slippe kreativiteten løs. Arbeid med leire, strikkemønster eller søm kan også være aktuelt. Er eleven musikalsk, så kan komponering være en innfallsport. Det viktige her er å tenke nivå. Dette er ikke noe som er forbeholdt elever i ungdomsskole og videregående skole, dette kan gjøres på lavere nivå som både mellomtrinnet og småtrinnet i grunnskolen. En må tørre å slippe elevene løs, gi dem litt tid, og gjerne tenke lekser som går over flere dager enn en. En kan gi dem i oppgave å lage tankekart med ideer til tirsdag, gi dem selvet valget til onsdag sammen med oversikt over hva som trengs for å gjennomføre oppgaven. Videre kan sette i gang oppgaven og gi dem resten av uka eller til og med neste uke på å få prosjektet i havn. Det aller viktigste er å tenke ut av boksen, for det er nettopp dette disse barna gjør. Gi dem muligheten.
IOP
Bruk egen individuelt tilpasset læreplan som går bredere, dypere og med raskere progresjon enn normalen. Etter det jeg kan forstå er det ingen formaliteter som hindrer utarbeidelse av en IOP i denne enden av skalaen, men det krever selvsagt merarbeid av læreren.
Fokus på forståelse og konsekvenser
Bruk hvorfor og hva om i langt større grad enn normalt og på et tidligere stadium enn normalen i begrunnelser og under problemløsing i diskusjoner og oppgaver.
Konkurranser
La elevene delta i konkurranser. Dersom man følger med er det en hel del konkurranser elevene kan delta i. Noen ganger er det aktuelt for hele klassen, men ofte ser en at det ikke er hensiktsmessig. Det er her man kan gå inn å la enkeltelever få delta. Ikke alle deltar i kretsmesterskap i langrenn eller fotball heller, så man må ikke være for redd for å stigmatisere de som ikke får delta. Abelkonkurransen er et eksempel, Unge Forskere et annet.
Mentor og veiledere
Knytt kontakter til mentorer utenfor skolen, forskere og fagfolk som sier seg villig til å svare på spørsmål på f.eks e-post.
Internasjonalt fokus
Bruke internasjonale kontakter, delta i utvekslingsprogrammer og gi elevene ansvar for kommunikasjon og initiativ
Reelle utfordringer og problemløsing
Bruk konkrete praktiske eksempler i undervisningen, la elevene jobbe med reelle problemstillinger. Dette kan gjøres på mange nivå og på alle trinn. NygjerrigperNINA (Norsk institutt for naturforskning)zooniverse gir alle utfordringer som kan brukes på både grupper av elever og enkeltelever. Noen raske nettsøk gir deg mange flere muligheter innen en rekke fagområder. I Trøndelag har de nylig hatt en konkurranse  basert på reelle utfordringer, som elever i videregående skole har fått bryne seg på. Dette er en satsing som har fått oppmerksomhet både fra fylkesordfører Tore O. Sandvik og olje-og energiminister Ola Borten Moe. Slikt er med på å gi satsingen vekt og betydning og viser seg i arbeid og vurderinger fra elevene, som man ikke så lett får frem gjennom tradisjonell undervisning. Motivasjon og engasjement må ikke undervurderes som faktor for læring og læringsutbytte, les mer om prosjektet her: Kick-off på Charlottenlund vgs

Artikler som kan være gode å støtte seg til når du planlegger undervisningen videre:

Ole Kyeds  Principper for undervisningsdifferentiering i praksis, som diskuterer noen prinsipper for undervisningsdifferensiering ut fra  Robert Sternbergs intelligensteori og Blooms taksonomi.  Her er det noen gode vinklinger på hvordan fokus på problemløsing som metode kan være nøkkelen til gode studievaner og livsferdigheter, og mer konkret hvordan man gjennom å ha systemer som deler barna inn etter nivå på ulike områder av kognitiv tenking kan differensiere klasseromsundervisningen.

For mer pedagogisk teori, så les denne artikkelen, What the reserach says about gifted learners fra Davidsons institute. Her får du et gjensyn med Piaget og Bloom, kort og greit oppsummert slik at deres tanker kan komme til nytte.

Tamara Fisher er en amerikansk lærer som skriver bloggen Unwrapping the gifted. Følg gjerne henne, selv om du skulle ha motforestillinger mot amerikansk skole. Dette er en lærer som tydeligvis ser hver enkelt elev og som mange av oss kan finne god inspirasjon i. Her et et av innleggene hennes som du kan suge til deg ideer fra.

Teaching mathematics to gifted students in a mixed-abality classroom, Johnsen 2000

Individual instruction plan menu for the gifted child, av VanTassel-Baska gir en mengde helt konkrete forslag til aktiviteter som kan berike en høyt begavet elevs skolehverdag. Er du tom for ideer en dag, så er det bare å høste her. Den er attpåtil inndelt etter fagområder, så billigere får du det ikke.

SENG (supporting the emmotional needs of the gifted) har liggende ute en artikkel av Sharon J. Lynch med tittelen Should Students Be Grade-Advanced? (2009). Denne tar for seg vurderinger rundt når det er riktig å gjøre dette og når man bør være forsiktig med dette tiltaket. Fin artikkel.

Ønsker du å lese mer om akselerering, hvorfor eller hvorfor ikke, behov, gjennomføring, forskning og erfaringer på både det sosiale og det faglige, så sjekk ut artiklene på denne siden,fra artikkelbasen til Davidson Gifted.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s