Myte: Akselerasjon er sosialt skadelig for høyt begavede barn

Når Kristin Halvorsen utbasunerer at spesialklasser for høyt begavede barn er direkte skadelig for barna, så må dette tas tak i. Selvsagt har hun ikke rett i dette. Spesialklasser viser seg å ha positiv effekt på læring for høyt begavede barn. Det gjør også akselerasjon, som hun selv er inne på, men hun snakker om dette bare ut fra å kunne ta fag fra videregående når man går på ungdomsskolen. Akselerasjon i form av fremskutt skolestart og det å hoppe over trinn senere i utdanningsløpet er to andre måter å akselerere på som tross gode resultater ikke er mye brukt i skolehverdagen. Kristin Halvorsen er inne på denne myten selv når hun sier til DN talent at:

Det vi vet fungerer for de flinkeste er å la dem gå raskere frem, ved at de kan kan følge videregående undervisning samtidig som de går på ungdomsskolen i sin vanlige klasse.

Jeg måtte bare følge opp med et innlegg som gravlegger denne myten om at akselerasjon er skadelig for barna og at det beste for dem er å være i sin «vanlige klasse» så mye som mulig. Det er det ikke skadelig og mange studier viser dette grundig. Det er tvert i mot skadelig å ikke akselerere høyt begavede barn. Det er mange ulike reaksjoner man kan møte når man enten vurderer fremskutt skolestart for sitt barn eller når man ønsker barnet sitt akselerert i skolen, dvs, flyttet til et høyere klassetrinn. Her er et knippe tilbakemeldinger som man bare kan riste på hodet av:

  • Jenta (ja, for dette er en tilbakemelding foreldre av jenter, og kun det får høre) kan bli utsatt for sexpress før hun er 16 år.
  • Har dere tenkt på hvordan barnet vil føle det når alle de andre er kommet i puberteten og ikke hun/han?
  • Har dere tenkt på hvordan det blir for barnet når alle vennene får kjøre opp til sertifikat før dem?
  • Barnet vil jo være så mye mindre enn de andre i klassen
  • Barnet vil ha større sjanse for å bli mobbet og holdt utenfor
  • Barnet vil få faglige hull som vil ødelegge for faglig fremgang på et senere tidspunkt i skolegangen
  • Barnet vil ha det bedre som best i sin klasse. På et høyere klassetrinn vil barnet ikke lengre være best, og da vil selvtilliten bli ødelagt
  • Barnet vil jo kunne miste kontakten med sine jevnaldrende og dermed miste verdifull sosial kompetanse

Dette her er bekymringer som viser at lærere og skoleledere kan minimalt om høyt begavede barn og at de heller ikke har satt seg inn i hva som faktisk fungerer for disse barna. Det er dessuten merkelig at man kommer trekkende med slike fullstendig meningsløse argumenter når vi ser hva alternativene faktisk medfører av problemer og utfordringer. Mange høyt begavede barn er ikke komfortable med sine jevnaldrende, og foretrekker å lære sammen med og være sammen med eldre barn og vokse. Akselerasjon vil øke sjansen for at barnet treffer noen de mentalt er mer på bølgelengde med. Dette vil redusere sjansen for sosial isolasjon og adferd som ikke forstås, men som oppfattes som unormal av både andre barn og voksne.  Dersom barna får utvikle seg sammen med noen de ligner mer og som de kan speile seg i, så vil de også få utviklet sine sosiale evner på lik linje med andre barn. Dersom de heller tvangssosialiseres sammen med noen de ikke kan speile seg i, så vil dette lett resultere i manglende selvtillit, sosial adferd som lett tolkes som mangel på empati og med asosiale trekk, med fare for feildiagnostisering (Aspergers, ADHD og ODD). Jeg har tidligere sammenlignet dette med å plassere et barn med IQ 100 i en gruppe med barn med IQ mellom 50 og 70. Dersom man behandlet dette barnet som om det også hadde IQ på dette nivået, så ville også dette barnet oppføre seg annerledes enn både de andre barna i denne gruppen, og trolig også andre barn med IQ på 100. Dersom man så flyttet dette barnet sammen med andre normalt intelligente barn, så ville man anta at barnet ville oppføre seg annerledes og etterhvert gli inn i denne gruppens  sosiale liv. Jeg er ikke alene om å tenke over hva som skjer om man bare flytter litt på perspektivet og ser på tilsvarende problem plassert et annet sted på intelligensskalaen:

Let us take a child of average intellectual ability, and when he is 5 years old, let us place him in a class of children with severe intellectual disabilities, children whose IQs are at least four standard deviations lower than his. The child will stay with this group for the duration of his schooling and he will undertake the curriculum designed for the class, at the level and pace of the class. We will carefully observe and assess at regular intervals his educational progress, his feelings about school, his social relationships with classmates, and his self-esteem. We will also observe the child’s parents and their interactions with the child’s teacher, school, and school system. They will, of course, have had no say in the child’s class or grade placement. As one cannot generalize from a sample of one, the study will be replicated with 60 children in cities, towns, and rural and remote areas across the nation.

If this proposal appalls you, rest easy. Such a study will never be undertaken. No education system would countenance it. No ethics committee would approve it (Gross 2006)

Dette er hva man ofte observerer med høyt begavede barn også. Det er mange observasjoner av barn som har sosiale problemer i ordinære klasser, men som blomster når de kommer i kontakt med barn de kan speile seg i. Se blant annet disse videoene fra Mentiqa i Danmark, Klogest i klassen part 1 og Klogest i klassen del 2. Minner om at dette ikke er barn som er akselerert, men som går på en privatskole  for høyt begavede barn, altså sammen med likesinnede barn og at det er speilingen jeg snakker om her. Dersom ikke det er aktuelt å gruppere disse barna sammen, så er det for mange lettere å speile seg i eldre barn enn i jevnaldrene. Den mentale alderen ligger nærmere opp mot det intelligensen enn mot den fysiske alderen.

“Meta-analytic reviews have consistently concluded that educational acceleration helps students academically without shortchanging them socially and emotionally” (Kulik, 2004)

Sammenholder man dette med Gross’ langtidsstudie av effektene av akselerasjon Exceptionally Gifted Children: Long-Term Outcomes of Academic Acceleration and Nonacceleration fra 2006 så er det lite som peker i retning av at akselerasjon er skadelig. Selvsagt kan man legge til at hvor vellykket en akselerasjon er avhenger av hvordan den blir gjennomført og ikke minst av hvilke holdninger de involverte lærere har til tiltaket. Gross skriver blant annet dette:

 The considerable majority of young people who have been radically accelerated, or who accelerated by 2 years, report high degrees of life satisfaction, have taken research degrees at leading universities, have professional careers, and report facilitative social and love relationships. 

Her snakker vi ikke om å engang flytte barnet opp ett trinn, men her snakker vi om to, noe som ekstremt sjeldent skjer i Norge, i alle fall ikke på permanent basis og i mer enn et fag, matematikk. Merkelig nok tror mange at matematikk er et slags unntaksfag. Det er ikke slik at det er mange flere som er eksepsjonelt flinke i matematikk enn i for eksempel norsk…Hadde man i norsk skole turt å forsøke ville man også sett resultatene, men en altoppslukende angst for faglige hull samt den totale mangelen på kunnskap om høyt begavede barn og deres behov (faglig som sosialt) gjør at man  ikke en gang vurderer dette.

Videre skriver Gross dette om de som er flyttet opp ett trinn eller ikke flyttet i det hele tatt:

 Young people of equal abilities who accelerated by only 1 year or who have not been permitted acceleration have tended to enter less academically rigorous college courses, report lower levels of life satisfaction, and in many cases, experience significant difficulties with socialization. Several did not graduate from college or high school. 

Det er altså ikke noen stor forskjell å finne dersom man ser på ett års oppflytting sammenlignet med de som er sin aldersklasse. Kanskje ikke så rart ettersom man i denne studien har sett på barn som har over en målt IQ på over 160. Dersom man hadde studert barn som ligger mellom 130 og 150 hadde man kanskje sett en liten effekt av ett års oppflytting også, men for den gruppen som er studert her, så er de så langt foran sine jevnaldrende at de ikke oppfatter noen tydelig forandring verken hos medelever eller når det kommer til det faglige. Egne erfaringer viser akkurat det samme. Flytting ett trinn opp gir marginale forbedringer ut over lettelsen over å ha sluppet unna med ett år, mens i de fagene man har foretatt en forflytting over to-tre år, så ser jeg klare forskjeller med tanke på faglig motivasjon og sosial speiling. Mine erfaringer her er ikke enestående i norsk sammenheng heller.

Her er noen andre og mer edruelige bekymringer lærere, ppt og skoleledere har i forhold til mulig akselerasjon:

Skolen tror ofte at barnet ikke er klar for akselerering og de uttrykker bekymringer i forhold til barnets sosiale kompetanse.  «Safe is better than sorry», men er det det? Det å ikke gjøre noe er ikke det samme som å ikke gjøre noen skade.

Det er jo mange smarte barn på skolen her, hvordan kan vi vite at akkurat dette barnet er smartere enn andre eller vil ha godt av å bli akselerert? Dersom man tilegner seg kunnskap om høyt begavede barn og tester barna (bruk av både Ravens og WPPSI/WISC vil kunne gi et godt bilde av barnets styrker og svakheter dersom utført av kompetent personell), Ole Kyed er inne på å ha talentveiledere, altså spesialutdannede lærere, som har kompetanse til å oppdage disse elevene. I Danmark er man i gang med å tenke i de baner, i første omgang i Hvidovre kommune. I Tyskland og Frankrike er akselerasjon allerede en del av skolesystemet. Om dette treffer de rette elevene og om det er snakk om ett eller flere års akselerasjon er jeg ikke sikker på. Å lukke øynene for at det store forskjeller mellom barn av samme alder løser ingen problemer.

Det er ingen bevis for at man ved å flytte barna opp ett trinn vil hjelpe dem verken faglig eller sosialt! Det er ikke bevismangel det er snakk om i dette tilfelle, det er kunnskapsmangel hos skolen. Snudd på hodet, så er det svært mange bevis (liker ikke dette ordet, men likevel) for at mangel på faglige utfordringer og mangel på lek og læringmed andre barn på deres sosiale og kognitive nivå gir kjedsomhet, mangel på mestringsfølelse og sosial speiling. Dessuten er det gjort studier på barn som er akselererte, og man finner at dette har en positiv effekt på barnas liv som voksne utover den umiddelbare konsekvensen at de slipper unna med ett år mindre i en skoletid som er preget av år med venting på resten av livet.

Barnet har sosiale utfordringer i sin nåværende klasse. Mange av barna ikke fungerer godt sosialt eller utvikler vennskap med sine jevnaldrende (man antar at barnet er sosialt umodent).  Sett fra den mest pessimistiske siden her først, så kan man si at dersom man ikke klarer å sosialisere seg med sine jevnaldrende og heller ikke klarer dette i den nye gruppa si, så kan barnet i det minste spare tid det er nødt til å oppholde seg i en «tvunget» gruppe før de kan begynne studier og finne noen de har noe felles med. Mer optimistisk og mer realistisk  er at disse barna har større sjanse for å finne noen de kan speile seg i og danne vennskap med på et høyere klassetrinn. Det er vanlig at høyt begavede barn søker mot voksne og eldre barn enn dem selv når de får velge hvem de omgås, det ser en allerede i barnehage, og for mange begynner den sosiale isolasjonen når de to år eldre vennene til barnet begynner på skolen og barnet er forlatt til sine jevnaldrende i de to siste årene i barnehagen. Gross langtidsstudie viser at de akselererte barna har hatt et bedre sosialt liv enn de barna som ikke er akselerert. Et barn er ikke nødvendigvis sosialt umodent selv om det har en unormal sosial adferd i møte med sine jevnaldrende. Det samme vil man se dersom barnet ligger sosialt langt foran sine jevnaldrende. Et høyt begavet barn har helt andre referansepunkter, stiller andre krav til vennskap enn sine jevnaldrende og de vil langt tidligere enn sine jevnaldrende ha foretatt en normforskyvning fra seg selv og sitt til meg i forhold til de andre. Høyt begavede barn har ofte vanskeligheter i kommunikasjon og lek ettersom de bruker et langt mer utviklet språk, de bruker humor og ironi tidligere og på en annen måte enn de andre barna og de er rett og slett ikke interessert i det samme som de andre barna på egen alder. Alle forstår at man ikke kan ta en 5.klassing, plassere den i 1.klasse og dermed anta at denne vil gli inn i gruppa som en av de andre barna. Denne vil ta en annen rolle i gruppa. ingen lærer ville snakket til denne 5.klassingen som om han var 1.klassing og ingen ville forventet lik oppførsel. Det er dette som er de største sosiale utfordringene til de høyt begavede barna i skolen. Andre forventer noe av dem som de ikke er. Når de gjennom flere år ikke får speilet seg i andre og hatt den normale interaksjonen med barn på eget nivå, så sier det seg selv at barnet vil kunne utvikle seg dårligere sosialt enn de som har likesinnede å speile seg i daglig. Den asynkrone utviklingen gjør at barna må følges godt om de er akselererte eller ei dersom de skal ha en god sosial utvikling, og for mange er det en stor lettelse og  en veldig positiv erfaring å møte andre barn som er som en selv, altså andre høyt begavede barn på noen lunde samme alder.

John Hattie har gjort en stor metaanalyse, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement, hvor han blant annet tar for seg høyt begavede barn som en gruppe.

Accelerated instruction enables bright students to work with their mental peers on learning tasks that match their abilities (Kulik og Kulik 1984)

Dersom man kan en del om høyt begavede barn, så kan virker jo dette innlysende. Hattie sier også at det man finner er en svak men positiv korrelasjon mellom akselerasjon og det sosiale hos disse barna. Det er jo det samme Gross fant i sin studie, men det hun hadde gjort annerledes var å skille mellom de som var akselerert mer enn et år og kun ett år og så sammenlignet hun disse gruppene med de barna som ikke var akselerert. Hun hadde også satt fokus på barn med en IQ over 160, noe som gjør gruppen svært liten, men helt klart langt unna normalelevene. En kan jo da anta at de positive funnene hun har for denne gruppen også vil være positive for de som ligger mellom 130 og 150. Noen negative funn er det vel lite trolig å finne for denne gruppen heller.

Hattie tar for seg tre tilpasningstiltak som skolene bruker på høyt begavede barn, spesialklasser, akselerasjon og fordypning innen klassepensumet. Alle tre tiltakene har positive effekter, men akselerasjon kommer ut som det suverent beste tiltaket, men er samtidig det klart minst brukte tiltaket. Jeg anbefaler alle å lese John Hatties bok, men når man leser om metastudier, så må man også lese hva som ligger bak studiene og gjerne ta en titt inn i kildene Hattie har brukt. En utmerket kilde til videre lesing og som hun sa det Krumelure fra Krumelurebloggen:

Helikopter er ikke det beste perspektivet om du vil se hvordan blomstene i enga egentlig har det!

For egen del legger jeg til at helikopteret kan være et nyttig hjelpemiddel om det er landskapet du skal studere, og man må vite i hvilken av de ulike landskapstypene en måte skal lete for å finne akkurat de plantene vokser som en vil studere veksten til. Her er noen ord til ettertanke å avslutte denne gravlegging av denne myten på:

 Instead , we may need to question the negative social impact on gifted students if they are not accelerated! (Hattie, 2008)

Her er linker til noen artikler som tar for seg tema akselerasjon:

In search of reality: Unraveling the myths about tracking, ability grouping, and the gifted av Fiedler med flere (1993)

Exceptionally Gifted Children: Long-Term Outcomes of Academic Acceleration and Nonacceleration av Miraca Gross (2006)

Her er en stortingsmelding som tar for seg tema i norsk skole: Meld. St. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, 5.5 De høyt presterende elevene

John Hatties metastudie, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement kan du kjøpe her eller lese på google books her.

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

One comment

  1. pepper

    Så bra at du tok tak i dette. Veldig synd at det er en så total mangel på kunnskap om dette blant politikerne. Man lurer jo på hva som skal til for at et såpass enkelt budskap skal gå inn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: