«Talentvejledere skal spotte kvikke elever»

Den danske Avisen publiserte i går en artikkel med tittelen Talentveljledere skal spotte kvikke elever.

«Der er brug for at udvikle talentvejledere, ligesom man har speciealundervisningsvejledere. Det vil være knaldgodt at have en sådan konsulent på hver skolen, som de enkelte lærere kan sparre med. Det legaliserer også, at man dyrker disse børn,» siger Ole Kyed,cand.pæd.psych fra Danmarks Pædagogiske Universitet og en af landets førende eksperter i «børn med særlige forudsætninger».

Lærerne er ikke gode nok til at spotte de kvikkeste hoveder, og det betyder, at mange ressourcestærke elever keder sig, underpræsterer og i værste fald direkte saboterer undervisningen (Ole Kyed)

Dette har jeg skrevet om  i innlegget Myte: Lærerne ser om barnet er høyt begavet eller ei. Så lenge ikke den jevne lærer er i stand til å gjenkjenne et høyt begavet barn, og særlig ikke dersom barnet har en adferd som ikke passer med lærerens forventninger om evnerike barn, så hadde dette vært en god tilnærming til disse barna. Ikke bare har de en større sjanse til å bli oppdaget og sett, men de vil kunne bli hørt og møtt også.

«Der er brug for at udvikle talentvejledere, ligesom man har speciealundervisningsvejledere. Det vil være knaldgodt at have en sådan konsulent på hver skolen, som de enkelte lærere kan sparre med. Det legaliserer også, at man dyrker disse børn,» siger Ole Kyed til Newspaq.

For hver 100 elev, så er det fem elever som ligger over 95 percentilen, og to som ligger over 98 percentilen. Likevel er det mange foreldre med høyt begavede barn som får høre at dette har skolen aldri vært borti før, eller at slike barn har de aldri hatt ved skolen før… Det er rart at de i det hele tatt får seg til å si det høyt, men når de likevel gjør det så viser det i grunnen en svært begrenset forståelse for statistikk og ikke minst at de akkurat nå, og tidligere år ikke har sett de høyt begavede barna de har hatt i klasserommet.

Ole Kyed vurderer, at der i hver klasse sidder mindst én elev med særlige forudsætninger eller begavelse.

Hver enkelt av disse elevene burde bli sett uten at foreldrene må legge seg ut med skolen i møte etter møte om faglige og sosiale utfordringer, og ikke minst også de barna som ikke har foreldre som klarer denne kampen. Det er ikke en kamp en klarer  å tå for barna om man ikke selv har selvtillit eller fagkompetanse på plass. Dessverre er det flere tilfeller det disse barna nå er andre generasjons problemer for skolen. Foreldrene deres ble heller ikke sett, og ikke alle har gått ut av skolen på 80 og 90-tallet med selvtilliten i lomma. Ettersom mange foreldre også har opplevd å falle ut av høyere utdanning og kanskje heller ikke ser på seg selv som høyt intelligente, så kan dette være svært vanskelig for mange å ta tak i, og av de som gjør det, er det mange som lar det bli med den ene gangen etter møte med skolen der de føler seg uthengt som foreldre som pusher barnet. Dermed sitter det en del barn i skolen i dag, som ikke har noen som rakrygget står opp og ser dem, støtter dem og forstår dem. Det fortjener alle barn, også de høyt begavede barna.

Danmarks Lærerformands  næstformand Dorte Lange, avviser at det er bruk for  talentvejledere på skolerne:

Hun afviser ligeledes, at folkeskolen holder de kvikkeste elever nede.

«Der hersker ikke nogen jantelov i folkeskolen, og vores mål for undervisninger er utrolig brede og svære at opfylde. Du kan være matematikprofessor og stadig blive bedre til de ting, der står i målene for matematik for 9. klasse. Der er intet loft over, hvor god man kan blive i folkeskolen,» siger Dorte Lange.

Og her er noe av kjernen av problemet mange foreldre  og barn støter på i møte med skolen. Jeg leser mellom linjene her den samme angsten for hull som svært mange foreldre blir presentert for av lærere. Hadde dette stemt, det nestlederen i det danske lærerforbundet sier, så hadde Ole Kyed vært arbeidsledig. Det ER et slikt behov, og ikke minst er det ikke slik at du kan være matematikkprofessor (som før øvrig viser noe av holdningen en del lærere har til høyt begavede barn som har fått utviklet sine talenter, det er ikke mange barn som liker å bli omtalt som professor av læreren selv om de er flinke i et fag) og dersom det ikke er dette hun mener her, så må hun jo virkelig mene at matematikkprofessorer har godt av å sette seg på ungdomsskolebenken igjen for å få gjennomgått 9.klassematematikken igjen, og det tror jeg ikke er meningen med det hun sier her. Det er bare å beklage for her kommer piggene ut, for denne uttalelsen er dessverre svært gjenkjennelig ut fra norske forhold. «Det eksisterer ikke noen jantelov» sier hun, men det er ikke det jeg hører her, for jeg forstår henne dit, at du gjerne kan være flink (eventuelt tro du er flink, eller foreldrene dine kan tro det), men det vil alltid være noe vi kan pirke borti som du ikke kan godt nok på trinnet ditt, så du må ikke tro du er noe. Og at det er begresninger for hvor god man kan bli i grunnskolen, jo det er det virklig. Det er det mange foreldre og barn som har erfart – se på innlegget mitt om den meksikanske gutten som 17 år gammel er psykolog – er dette mulig å få til i grunnskolen? Nei, det er det ikke, men det stopper mye før dette, for hvilken fagkompetanse og utdanning har lærerne i norske grunnskoler som gjør at de kan veilede og undervise de høyt begavede barna til de når deres tak?  Den fagkompetansen finnes ikke på den jevne ungdomsskole i Norge i alle fall. Det er åpent for å ta fag fra videregående, men heller ikke dette er et allment tilbud per i dag, og det er stort sett bare i matematikk dette er gjennomførbart.

«Det betyder meget for barnet, at man kan sig fag, og det gør det lettere at gå uden for bogen og arbejdet med stof, der ligger to-tre klasser over,» siger Ole Kyed.

Nettopp, og da er det viktig at det sitter lærere med fagkompetanse på adjunkt og lektornivå i en større andel av lærerstillingene, og dette behovet er ikke bare noe for ungdomsskolen, men også for mellomtrinnet. Et barn på 10 år, kan være asynkront utviklet, og det så mye at det faglig kan være 18 og sosialt 13. Da er det ikke mye hjelp i å få læreboka fra trinnet over. Da trengs det noen som kan faget og som kan møte barnet der det er, om så dette er på universitetsnivå. Det er ikke så ekstremt og sjeldent som mange lærere later til å tro. Det er faktisk omtrent mange som er mentalt tilbakestående som det er høyt intelligente, og spriket i asynkron utvikling kan være like stort, men det tror jeg det er få som tar inn over seg. Det er lett å se og høre en som er mentalt tilbakestående og som har en atypisk adferd. De fleste høyt begavede er usynlige, mens andre har en adferd lærere ikke forventer av en høyt begavet person, og de blir dermed også på en måte usynlige. De er det likevel, og de bør møtes, både de som glir inn og de som utagerer. De har bare ulike mestringsstrategier.

«Hvis vi ikke finder børnene tidligt og udviklet deres kompetencemuligheder, vil er ske et stort samfundsmæssigt tab af intelligens. Så det er klogt at investere tidligt i disse børn» (Ole Kyed)

Dette føyer seg fint inn i det som Kjell Skogen ved UiO tok opp i artikkelen Våre menneskelige ressurser er verdt mer enn oljefondet, som jeg tok opp i dette innlegget ved samme navn. Det påløper samfunnet store utgifter når disse barna ikke blir fanget opp, blir sett, hørt og møtt. Innlegget mitt om narkomane Andre viser en side av saken. Når vi også vet at mange høyt begavede barn får et lavt selvbilde som følge av mangel på mestringsfølelse og noen å speile seg i, så kan man tenke selv hva dette gjøre med et menneskes muligheter for å lykkes med sine valg i livet.

NB! Krumelurebloggen har også blogget om denne artikkelen, sjekk ut denne også.

Advertisements

About Hubble Bubble

en må se utover for å forstå det en ser innover, og en må se innover for å forstå det en ser utover

2 comments

  1. Tilbaketråkk: Trond Giske hiver seg utpå dypt vann « Fra en annen planet

  2. Tilbaketråkk: – Direkte skadelig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. « Fra en annen planet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: